Høyresiden må snakke mer om norsk EU-medlemskap
EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss. Når de som er for EU tilsynelatende har sluttet å forfekte det, så flytter debatten seg. EØS-avtalen går fra å være et kompromiss til det ene av to alternativer, hvor den isolasjonistiske og nasjonalistiske neisiden får definere den andre siden.
Publisert: 6. juli 2018
Forrige uke avholdt EU det som på forhånd ble kalt det viktigste toppmøtet på mange år. Regjeringssjefene fra hele Europa møttes for å diskutere migrasjon, reformer av eurosonen, den potensielle handelskrigen Trump har startet og Brexit. Alle disse spørsmålene påvirker direkte eller indirekte Norge, uten at vi har en plass rundt bordet der beslutningene ble fattes.
Statsminister Erna Solberg varslet i forkant at Norge ville være med på EUs migrasjonsløsninger. At man på et så følsomt tema på forhånd sier seg villig til å være med på noe man ikke vet hva blir, illustrerer hvordan EØS-avtalen har vendt oss til bare å motta ferdige vedtak uten påvirkning.
Samtidig er det helt naturlig å ønske felleseuropeiske løsninger på migrasjonsproblemene. Selv om få temaer debatteres mer enn innvandringspolitikk, har norsk politikk forholdsvis lite å si for hvor mange flyktninger som kommer hit.
Hvordan EU kontrollerer Europas yttergrenser, hvor lett det er for migranter å reise fra et europeisk land til et annet og reglene for hvilket land som ender opp med ansvaret for asylsøkere, har mye mer å si for antallet asylsøkere til Norge.
Migrasjon er bare ett område hvor det som skjer i EU, er minst like viktig som hva vi gjør selv.
Andre eksempler er klima, energi og handel. Det er fordi man anerkjenner vår gjensidige avhengighet, tror på internasjonale løsninger og ønsker å delta i de demokratiske arenaene i EU heller enn å motta beslutninger på faks, at Høyre og store deler av Venstre er for norsk EU-medlemskap.
Likevel er det noe Erna Solberg og andre ledende politikere i disse partiene knapt snakker om. Ved aldri å snakke om norsk EU-medlemskap, annet enn når man litt sørgmodig konstaterer at spørsmålet neppe blir aktuelt på lang tid, slik Solberg gjorde på sin avsluttende pressekonferanse før sommeren, sørger man for at det heller aldri blir aktuelt.
Å gå ut av EØS er heller ikke spesielt aktuelt, skal man tro meningsmålingene. Likevel jobber sterke krefter hver dag for nettopp det. Og de lykkes stadig bedre, blant annet ved å skape mest mulig konflikt om flest mulig EU-direktiv.
Fordi det i kompliserte lovverk alltid er noe man kan kritisere, eller villede om innholdet i, som neisiden gjorde i ACER-debatten, så har neisiden en fordel. Svaret fra ja-siden må være at Norge kunne vært med og formet lovverket, hvis vi bare hadde vært EU-medlemmer.
EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss. Når de som er for EU tilsynelatende har sluttet å forfekte det, så flytter debatten seg. EØS-avtalen går fra å være et kompromiss til det ene av to alternativer, hvor den isolasjonistiske og nasjonalistiske neisiden får definere den andre siden. EU-tilhengeres fravær setter dermed også vår nåværende tilknytning til Europa i fare.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 4.7.18.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.