Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU og EØS

Kan sentrum-venstre sikre EØS-avtalen?

Når leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, tar til orde for å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen, fremstår det mest som et taktisk grep for å sikre samholdet på venstresiden. Torstein Ulserød i Minerva.

Torstein Ulserød

Publisert: 15. oktober 2019

Fra 11. til 16. oktober har Fellesforbundet landsmøte. Den mest brennbare saken til behandling er EØS-avtalen. Forbundet skal stemme over et forslag om å gå inn for å si opp EØS-avtalen, og over et kompromissforslag om å utrede alternativer til EØS. Som det største LO-forbundet i privat sektor har det naturligvis betydning hva Fellesforbundet mener om Norges viktigste internasjonale avtale, og på den EØS-vennlige delen av venstresiden er mange bekymret for utfallet av landsmøtet.

Lederen i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, advarer i en kronikk i VG 11.10. Fellesforbundet mot å si nei til EØS. Svenssons budskap er for øvrig det samme som han har fremmet flere ganger før. Dette budskapet er i korthet at EØS-avtalen er bra for Norge fordi den sikrer oss markedstilgang i Europa, samtidig som arbeidsinnvandringen fra EU skaper problemer med sosial dumping i norsk arbeidsliv. Men problemene kunne vært løst, mener Svensson, dersom vi hadde en regjering som var villig til å bruke handlingsrommet i avtalen. Problemet er høyreregjeringen, ikke EØS-avtalen, i følge Svensson.

Svenssons budskap etterlater et inntrykk av at analysen følger av en på forhånd gitt konklusjon. Når EØS-motstanderne på venstresiden skal nøytraliseres, samtidig som alle som kan regnes inn i Agendas «sentrum-venstre»-begrep skal inkluderes i kampen mot «Høyre-regjeringen», som ifølge Svensson bare driver med politisk spinn, viser Agenda-lederen at han selv også behersker kunsten å spinne. Det er friskt å påstå at Høyre ikke har kommet med «konkret politikk som kan motvirke avtalens negative konsekvenser», og at dette er «på samme måte (..) som deres søsterparti i Storbritannia styrte landet inn i en katastrofal Brexit». At Svensson legger inn at dette er «litt tabloid» sagt, gjør ikke så mye for å heve saklighetsnivået.

Man kan selvfølgelig diskutere Høyre og regjeringens innsats i kampen mot arbeidslivskriminalitet og andre problemer i arbeidslivet. Men det er ikke mulig å hevde at denne innsatsen ikke har vært omfattende. Det ser heller ikke ut til å være noen formildende omstendighet for Svensson at Høyre, i likhet med ham selv, er en varm tilhenger av europeisk samarbeid. Høyre er nemlig tydelig tilhenger av EU-medlemskap, og dette blir galt, ifølge Svensson, fordi det ikke er noe flertall i folket for dette.

Samtidig som Svensson er nådeløs mot Høyre, som støtter hans hovedmål om å beholde EØS-avtalen, er det bare så vidt han vil pirke borti kommunistene og EØS-motstanderne i Rødt, de driver med «helt legitim antikapitalistisk kritikk», ifølge Svensson. Vi kan bare konstatere at det ikke står på viljen i Agendas bestrebelser for å samle det «moderne sentrum venstre».

Hvis vi ser bort fra alle angrepene på «Høyre-regjeringen» og alle de høystemte passasjene om fagbevegelsens ansvarlighet, handler Svensson kronikk om at han mener at det vil være bra om Fellesforbundet vedtar at det vil ha en utredning av handlingsrommet i EØS-avtalen. Men det har mer for seg å utrede alternativer til EØS, hvis man først skal ha en utredning. Det er det siste som er blitt foreslått i forkant av i Fellesforbundets landsmøte.

For det første vet vi ganske mye om handlingsrommet allerede; det var blant annet en stor del av den omfattende Europautredingen i 2012. Det er ingen tvil om at Norge har et betydelig handlingsrom innenfor EØS-avtalen, ikke minst med hensyn til hvordan vi innretter arbeidslivspolitikken vår, som er det mest omstridte i fagbevegelsen. Det finnes imidlertid gode grunner for ikke å gå (enda) lenger enn vi gjør i forsøkene på å bekjempe lavtlønnskonkurranse og andre utslag av økt innvandring. Dette har jeg skrevet mer om her for en tid tilbake.

For det annet virker det uansett som Svensson mener å vite svært presist hva som er handlingsrommet, og hvordan det bør brukes. Hele hans kritikk av regjeringens mangel på handlekraft bygger jo på dette. Så hva mener han at en slik utredning skal avdekke som han ikke allerede vet?

Svenssons ønske om å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen fremstår som et taktisk grep, hvis primærfunksjon handler om å sikre samholdet på venstresiden i norsk politikk. Det gjenstår å se om det også vil bidra til at «sentrum-venstre» sikrer EØS-avtalen.

Innlegget var publisert i Minerva mandag 14. oktober 2019.

Publisert: 14. mars 2023
EØS Venstresiden
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo