Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
EU Europa Brussel
Utenrikspolitikk

No taxation without representation

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?

Theodor Barndon Helland

Publisert: 17. april 2022

Den europeiske union (EU) har økende demokratisk legitimitet. Som kollega Jan Erik Grindheim har vist er tilliten til EUs institusjoner på sitt høyeste siden 2008, og deltakelsen ved valg til Europaparlamentet har økt.

De eneste som ikke får ta del i den europeiske demokratiseringen er landene med alternativ tilknytning til EU, som gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), hvilket Norge har til felles kun med Island og Liechtenstein, eller kun medlemskap i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), hvilket kun gjelder Sveits.

I samtlige EU-land er et klart flertall av befolkningen for EU-medlemskap for sitt eget land, ifølge Europabarometeret, som ble tatt opp og publisert før invasjonen av Ukraina 24. februar. Det er god grunn til å tro at tallene har økt. Nær sagt alle EU-land ønsker dessuten Ukraina velkommen som medlemsland; med en gang, eller om et par år.

Det politiske slagordet «no taxation without representation» oppsto under den amerikanske revolusjonen for å uttrykke grunnleggende misnøye blant amerikanske kolonister mot den britiske overmakten.

Det britiske parlamentet – som lå langt unna – kunne innføre skatter og lover, uten at kolonistene hadde noe de skulle ha sagt, litt på samme måte som at det europeiske parlamentet – som ligger langt unna – kan innføre direktiver mens Norge sitter på gangen.

De amerikanske kolonistene er ikke alene om å ha vært opptatt av representativitet. I Norge er alt fra valgdistrikter og plassering i lagtingssalen av Stortingets representanter, til debatter om regionreform og kommunesammenslåing sterkt preget av geografisk representativitet.

Hvorfor er vi ikke tilsvarende opptatt av representativitet i EU?

Den siste målingen om EØS i Norge viste at 65,1 prosent ville ha fortsatt medlemskap. Det er god grunn til å tro at tallet har økt etter Russlands invasjon av Ukraina. En norsk utmeldelse av EØS er altså svært usannsynlig.

Debatten står dermed mellom dem som vil opprettholde status quo, og fremdeles sitte på gangen med avtalen Norge har hatt siden 1994, og dem som ønsker å sitte rundt bordet og være representert når de viktigste politiske beslutningene i Europa skal treffes.

Gjennom fullverdig medlemskap i EU vil Norge kunne bidra til den felleseuropeiske utenriks- og sikkerhetspolitikken og ta del i EUs landbruks- og fiskeripolitikk, i tillegg til tollunion og handelspolitikk overfor tredjeland, ifølge organisasjonen Nei til EUs beskrivelse av hvorfor «EØS er noe annet enn EU-medlemskap».

Også EU-motstandere bør forstå at ved å gå fra et halvveis EØS-medlemskap til et fullverdig EU-medlemskap vil Norge først og fremst få mer selvbestemmelse og bedre representativitet, ikke mindre, all den tid utmeldelse av EØS er et fjernt og fullstendig urealistisk alternativ.

Innlegget er publisert i Nationen 15.4.22.

Publisert: 17. april 2022
Europa
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, flagg, Brussel
Theodor Barndon Helland

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Politikk og samfunnEU og EØS
Norske flagg, 17. mai
Jan Erik Grindheim

Kom mai, du skjønne milde

Mai er ikke bare vår vakreste vårmåned. Det er også måneden hvor vi feirer vår kamp for fred, frihet og fremgang!
DemokratiEU og EØS
Jente med EU-flagg
Theodor Barndon Helland

Grunn til håp for moderate i Europa

Skirbekks bekymring er viktig. Men det fins også gode grunner til håp.
DemokratiPopulismeEU og EØS
Theodor Barndon Helland

Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Jan Erik Grindheim

Er et føderalt Europa mulig?

DemokratiEU og EØS
Europa
Eirik Løkke

Derfor bør Norge bli medlem av EU

Det er grunn til å minne om at det er krig og konflikt som er den historiske normalen i Europa – ikke fredelig sameksistens. Men EU er en fredsskapende kraft.
EU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo