Internasjonalt
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
Publisert: 18. september 2019
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler. Siden inkluderer saker tilbake til 2016.
publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Hvem vinner Europaparlamentsvalget? – Om høyrepopulistene i Europa
Europaparlamentsvalget i juni kan resultere i et mer fragmentert og høyredreid EU. Blir dette et skjebnevalg for det europeiske samholdet?
Demokrati og rettigheter
Hvorfor bør Norge søke medlemskap i EU?
Norge deltar ikke i de politiske beslutningsprosessene i EU hvor alle lover og regler blir bestemt, vi bare tilpasser oss endringene. Er det en akseptabel situasjon for Norge, eller er vi bedre tjent med et medlemskap i EU, som også gir politisk innflytelse?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Liberale partier i Europa
I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?
IdeerUtenrikspolitikkEU og EØS
Europas energikrise
Europas avhengighet av russisk gass skal reduseres så raskt som mulig, men det vil kreve en betydelig og kostbar omstilling. Dette notatet, skrevet av Jon Nicolaisen, ser nærmere på dette med utgangspunkt i det europeiske gassmarkedet.
Økonomi og velferdKlima og miljøEU og EØS
Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati
De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
Hvor går Sentral-Europa?
Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.
IdeerEU og EØS
Unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land
tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.
DemokratiMenneskerettigheter
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Europas svik mot Bosnia-Hercegovina
I dette notatet argumenteres det for at EU har gjort en stor, og kanskje skjebnesvanger, feil ved ikke å drive gjennom integrering og medlemskap for Bosnia-Hercegovina på tross av mange utfordringer.
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterEU og EØS
Norge og Europa i møte med orbánsk illiberalisme
Dette notatet ser på de siste årenes utvikling i Ungarn. Notatet undersøker også hvorvidt retningen Orbán har tatt er ideologisk motivert, og ser på hva EU og Norge har gjort i møte med ungarsk illiberalitet.
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterPopulisme
Koronakrisen: Fra varslet krise til lærdommer om internasjonalt samarbeid
Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?
Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Forent i forskjellighet? Europaparlamentsvalget 23.-26. mai 2019
Ved valget i mai kan EU-skeptiske partier på høyre og venstre fløy øke sin makt og innflytelse, og påvirke den politiske utviklingen i Europa i en mer nasjonalstatlig retning. Hvis det skjer, hva vil det i så fall kunne bety for EUs fremtid, og for Norges forhold til EU?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Vil et europeisk arbeidslivsbyrå styrke EUs indre marked?
I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.
ArbeidslivEU og EØSArbeid og sysselsetting
25 år med EØS: Hvordan påvirkes det norske arbeidsmarkedet?
I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973 ikke er noe alternativ.
ArbeidslivØkonomi og velferdEU og EØSArbeid og sysselsetting
Hva Norge kan lære av Brexit – så langt
Dette notatet ser på de signaler og rammer som angis i felleserklæringen og hva vi i Norge kan lære av den.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerØkonomi og velferdEU og EØS
Hva betyr Brexit for EØS og for Norge?
Måten Storbritannia går ut av EU på, hva som blir det endelige resultatet på lang sikt og hvilke overgangsordninger som blir valgt, vil også få betydning for tredjeland som Norge. Dette notatet ser på den britiske Brexit-prosessen og betydningen Brexit vil ha for Norge og norsk næringsliv.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerØkonomi og velferdEU og EØS
Klimakvoter – hvordan de virker og hvorfor vi trenger dem
Dette notatet foreslår endringer i Norges klimapolitikk for å sørge for at politikken virker med, og ikke mot, kvotesystemene. Notatet forklarer også hvordan klimakvoter fungerer, svakheter og fordeler ved å bruke klimakvoter som virkemiddel.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Nr. 8 2017: EØS-avtalen, arbeidsinnvandring og virkningene for norsk arbeidsliv
Dette notatet drøfter erfaringene med EØS-innvandringen til Norge. Notatet tar også opp noen av konsekvensene av økt mobilitet i EØS-området som helhet, og forsøker å vise hvordan politiske interessekamper på dette området utkjempes under dekke av å være kamp mot «sosial dumping».
ArbeidslivIntegreringInnvandringMigrasjonInnvandring og integreringEU og EØSArbeid og sysselsetting
Nr. 18 2016: TTIP, Brexit og Norge
Med Brexit vil Norge kunne komme i en lojalitetsskvis mellom EU og Storbritannia. Storbritannia er en viktig handels- og investeringspartner for Norge, men det er også de resterende EU-landene og USA.
HandelEU og EØS
podcast
Hva nå EU?
Hvordan håndterer EU valget av Donald Trump? Hør ny episode med Georg Riekeles, EU-ekspert og assisterende direktør i EPC.
EU og EØS
Hva betyr EUs energi- og klimapolitikk for Norge?
Klima og miljøEU og EØSHvordan håndterer EU forsvar og sikkerhet?
Hva består EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk av? Hvilke avtaler har Norge, og er de tilstrekkelige for å ivareta norske interesser?
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Hva betyr EU-parlamentsvalget for Europa?
InternasjonaltPopulismeEU og EØSHvordan er Norges forhold til EU?
EØS-samarbeidet har tjent oss godt i 30 år – vil det fortsette i nye 30 år? Hør ny episode med Siri Sletner, tidligere ambassadør i Tsjekkia, Ungarn og Slovenia.
EU og EØS
Hvordan er Norges forhold til EØS og EU?
Hvorfor anbefaler EØS-utvalget at Norge må knytte seg enda sterkere til EU? Hør ny episode av Liberal halvtime.
EU og EØS
Hva skjer i Moldova og Transnistria?
Til høsten er det presidentvalg i Moldova og avstemming om EU-medlemskap. Vil den sittende presidenten Maia Sandu vinne?
Internasjonalt
30 år med EØS-avtalen
Hvor viktig er EØS-avtalen for Norge? Hør ny episode med tidligere EU-ambassadør og president i EFTAs overvåkningsorgan ESA, Bjørn T. Grydeland.
EU og EØS
Vil russiske tanks igjen stå på grensen til Slovakia?
Slovakia styres av en russiskvennlig regjering. Blir Slovakia et nytt Ungarn? Hvor viktig er NATO og EU og hva betyr krigen i Ukraina for Slovakia?
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
30 år med EØS-avtalen – Er tiden inne for norsk EU-medlemskap?
Hva skal til for at Norge igjen debatterer hva slags forhold vi skal ha til EU? Hør ny episode av Liberal halvtime.
EU og EØS
Jan Christian Vestre vil ha EU-debatt med innestemme
Næringsminister Jan Christian Vestre har gått fra nei til tja til EU. Han mener EØS-avtalen er Norges viktigste avtale og vil ha en debatt om Norges forhold til EU – med innestemme.
EU og EØS
Kjetil Alstadheim om Ukrainakrigen, EU og Jonas Gahr Støre
Hvor mye tid har eksterne kriser de to siste årene tatt av Støres tid? Hvordan klarer Støre å lede en regjering der synet på EU spriker så kraftig? Hør ny episode av Liberal halvtime.
Politikk og samfunn
Hvorfor er de unge så positive til EU?
Hva synes unge EU-borgere om EUs utvikling? Og hvorfor er de så positive til EU? Hør ny episode av Liberal halvtime.
EU og EØS
Har Norge en fremtid i det europeiske prosjektet?
Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? Og hva skal til for at Norge blir en del av EU? Har norsk ungdom tro på en europeisk fremtid?
EU og EØS
Kommissæren – fra innsiden av EU
Institusjoner og forvaltningEU og EØSHvordan påvirker krigen i Ukraina Norges forhold til EU?
Vil EØS-avtalen være tilstrekkelig for Norges tilknytning til EU fremover? Hør ny episode med leder av utenrikskomiteen Ine Eriksen Søreide.
IdeerEU og EØS
Hvorfor går MDG inn for norsk EU-medlemskap?
IdeerEU og EØSHvor går EU?
Hva betyr kriser og utfordringer for hvordan EU utvikler seg? Hva betyr EUs utvikling for Norges forhold til EU?
EU og EØS
Er et desentralisert EU mulig?
Utvidelsen av EU mot øst ga østeuropeiske land muligheten til å konkurrere og til å forbedre demokratiske institusjoner. Hvordan kan EU håndtere mangfoldet i de 27 medlemslandene?
IdeerEU og EØS
Bør Norge bli medlem av EU?
Hør ny episode av Liberal halvtime med direktør i ECIPE i Brussel, Fredrik Erixon.
Ideer
Hvordan står det til med demokratiet i Europa?
Hvordan skal vi forstå utviklingen i land som Ungarn og Polen? Og hva kan for eksempel EU gjøre for å styrke de demokratiske institusjonene? Hør ny episode med tidligere stortingsrepresentant Jette Christensen.
DemokratiEU og EØS
Kjetil Wiedswang og Jan Erik Grindheim om Brexit og Norges avtale med Storbritannia
I denne episoden av vår podcast Liberal halvtime diskuterer Kjetil Wiedswang, kommentator i DN, og Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita, hva som skjer med landbruk, fisk og med Norges forhold til EU og til Storbritannia fremover.
UtenrikspolitikkInternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Civitasamtalen: Hvordan vil koronakrisen påvirke EU?
Se ny episode av Civitasamtalen med tidligere leder i Europabevegelsen Jan Erik Grindheim, i samtale med Civita-kollega Eirik Løkke om EUs håndtering av koronakrisen.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
25 år etter Norges nei til EU
Hvorfor sa Norge nei til EU og samtidig ja til EØS? Hør ukens gjest Jan Erik Grindheim, Civita-kollega og tidligere leder av Europabevegelsen, forklare hva som skjedde i 1994 og hva EØS-avtalen betyr.
EU og EØS
arrangementer
24
mai
fredag 24 mai 2024 kl. 08:00
Utfordrer EU-demokratiet EØS-avtalen?
Hvordan vil et mer politisk og demokratisk EU-samarbeid kunne påvirke Norges forhold til EU? Hvilken rolle vil EFTAs overvåkingsorgan ESA få i en slik utvikling?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
23
nov
torsdag 23 november 2023 kl. 15:30
EU-kommissær Paolo Gentiloni om Europas økonomiske fremtid
Velkommen til Civitamøte med EU-kommissær og tidligere italiensk statsminister Paolo Gentiloni.
Økonomi og velferdEU og EØS
8
feb
onsdag 8 februar 2023 kl. 08:00
Er Europa et verdifellesskap?
Civitafrokost onsdag 8 februar kl. 8.00: Med krig i Ukraina, energikrise i Europa og et mer autoritært Kina, er det på tide å tenke nytt om Europas rolle i verden?
IdeerEU og EØS
22
nov
tirsdag 22 november 2022 kl. 19:00
Trenger vi en ny EU-debatt?
Bør Norge melde seg ut av EØS, melde seg inn i EU, eller er EØS-medlemskap den beste løsningen?
Hvordan påvirker det Norge at EU er i forandring?
EU og EØS
21
apr
torsdag 21 april 2022 kl. 19:00
Hvem vinner det franske valget?
Vi inviterer til samtale om det franske valget på Bakgården på Løkka med forsker ved NUPI Pernille Rieker, førsteamanuensis i fransk Kjerstin Aukrust og økonom Haakon Riekeles.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunn
3
mar
torsdag 3 mars 2022 kl. 19:30
Nasjonalstaten og demokratiet
Kagge forlag og Civita inviterer til boklansering på Bakgården på Løkka torsdag 3. mars kl. 19.30.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunn
1
des
onsdag 1 desember 2021 kl. 00:00
Hvilken gjennomslagskraft har EØS-retten i norsk rett?
Den nye regjeringen vil øke bruken av handlingsrommet i EØS-avtalen. Men hvor stort er egentlig dette handlingsrommet og hvor sannsynlig er det at avtaler og EØS-rettslig lovgivning kan reverseres? Vil et ønske om mindre EØS-rett kunne bli mer EØS-rett? Se video fra møtet her!
Demokrati og rettigheterEU og EØS
2
nov
mandag 2 november 2020 kl. 00:00
Hva skjer med markedene og konkurransen i Amerika og i Europa? Og hva betyr det for Norge?
Se live stream fra kl. 15.00 i dag med den franske økonomen Thomas Philippon om helsetilstanden til den frie konkurransen i Amerika og Europa, og hvordan den har utviklet seg over tid.
Økonomi og velferd
4
nov
onsdag 4 november 2020 kl. 00:00
Hva betyr presidentvalget i USA for forholdet til EU?
Hvordan vil dette påvirke utviklingen i det europeiske samarbeidet innen EU og hva vil det bety for Norges forhold til EU og til USA? Meld deg på Civitalunsj onsdag 4. november kl. 11.30. Møtet arrangeres i samarbeid med Europabevegelsen.
Økonomi og velferd
25
nov
onsdag 25 november 2020 kl. 00:00
Demokratiet trues i Europa – hva kan EU gjøre?
Civitakveld onsdag 25. november kl. 18.00: Samarbeidet i EU utfordres internt av politiske ledere i Polen og Ungarn, samtidig utfordres også demokratiet i EUs nabostater som Hviterussland, Russland og Tyrkia av nasjonalistiske og antidemokratiske ledere. Hvordan kan EU som politisk samarbeid møte disse utfordringene?
Demokrati og rettigheter
25
sep
fredag 25 september 2020 kl. 00:00
Kan Tyskland redde EU?
Er EU i ferd med å utvikle en mer integrert økonomisk politikk, og hva vil det kunne bety for Norges fremtidige forhold til EU?
Økonomi og velferd
27
mai
mandag 27 mai 2019 kl. 00:00
Brexit – Hva vil det bety for norsk næringsliv
Frokostseminar i Kristiansand mandag 27. mai kl. 8.00 – 9.30. Møtet er et samarbeid mellom Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Fædrelandsvennen, Civita, Kristiansand Business Region og SR-BANK.
Økonomi og velferd
14
mai
tirsdag 14 mai 2019 kl. 00:00
Hvor går Europa?
Civitafrokost tirsdag 14. mai kl. 8.00 – 9.15. Årets valg til Europaparlamentet er mer spennende enn noen gang. Det er blitt kalt et valg om Europas sjel.
Demokrati og rettigheter
14
feb
torsdag 14 februar 2019 kl. 00:00
25 år med EØS: Hva er erfaringene for det norske arbeidsmarkedet?
Civitafrokost torsdag 14. februar kl. 8.00 – 9.15. Les mer og meld deg på her!
Økonomi og velferd
26
sep
onsdag 26 september 2018 kl. 00:00
Brexit – hva nå?
Forhandlingene om en avtale for Storbritannias utmeldelse fra EU går mot slutten. Hvis Brexit blir en realitet i mars 2019, hva vil dette bety for EU som politisk prosjekt, for Storbritannias fremtidige forhold til sine europeiske naboer og for Norge?
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
9
mai
onsdag 9 mai 2018 kl. 00:00
Fire visjoner for Europa: Utenriksministeren presenterer regjeringens EU-strategi 2018-2021
Hva ønsker regjeringen å oppnå i samarbeidet med EU? Og hvordan skal Norge få størst mulig gjennomslag i Europa? Utenriksminister Ine Eriksen Søreide presenterer regjeringens EU-strategi.
EU og EØS
6
jun
tirsdag 6 juni 2017 kl. 00:00
Hva skal vi med EØS-avtalen?
Motstanden mot EØS-avtalen vokser. Sp og SV vil skrote avtalen, Frp vil reforhandle den, og LOs forsvar for avtalen krymper. Men kan Norge greie seg uten EØS? Hvor viktig er avtalen? Og hva skjer hvis vi prøver å reforhandle den?
EU og EØS
Etter Brexit: Hvor går EU?
Se video fra Civitafrokost om Brexit og EU med Stine Bosse, Martin Sandbu og Sveinung Rotevatn her!
EU og EØS
utvalgte artikler
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.
InternasjonaltEU og EØS
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Jeg tror ikke vi vil klare å holde oss edru i EU-debatter fremover, men faktafeil og løgn bør alle, uansett standpunkt, kunne bidra til å avsløre. Den nye boken til Kjetil B. Alstadheim viser hvorfor.
EU og EØS
Kjetil B. Alstadheim: Alle tok feil – Om EU-landet Norge
I Kjetil B. Alstadheims nye bok om EU kommer nei-siden dårligst ut. Det er ikke så rart, siden han ønsker en ny EU-debatt.
Europakommisjonen
BREV nr. 39
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Uenighetene i EØS-utredningen sier noe viktig om norsk EU-debatt
På mange måter speiler særmerknadene i EØS-utredningen viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.
EU og EØS
Har EU-samarbeidet et ‘sluttmål’?
BREV nr. 36
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Tredve år med EØS-avtalen
BREV nr. 35
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
EU og EØS
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
Euroen blir en god løsning – i fremtiden
Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.
PengepolitikkEU og EØS
Kan Norge bruke euro?
Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Om EU-domstolens rolle
BREV nr. 29
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Ytre høyre kan rykke inn i regjeringskontorene i Frankrike, men holdes utenfor makten i Europaparlamentet
Frankrikes president Emanuel Macron har skrevet ut et nyvalg der resultatet kan bli at Frankrike for første gang får en statsminister fra ytre høyre. Samtidig ser det ut til at ytre høyre fortsatt kan holdes utenfor makten i Europaparlamentet.
InternasjonaltPopulismeEU og EØS
EU-statene og Russland
BREV nr. 30
EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
InternasjonaltEU og EØS
EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
Høyrepopulistene kommer, og EU gruer seg
Skandaler, indre splid og politisk bagasje vil gjøre det vanskelig å samarbeide med ytre høyre i Europaparlamentet. Men denne gruppen vil trolig bli enda mektigere etter neste ukes EU-valg.
DemokratiPopulismeEU og EØS
Unge europeere beveger seg mot populistene
Den mye omtalte høyrebølgen i Europa er langt mer kompleks enn mange tror.
DemokratiPopulismeEU og EØS
Om Europaparlamentet og valget 2024
BREV nr. 26
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
Demokrati i EØS og i EU
BREV nr. 25
Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati.
DemokratiEU og EØS
Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati.
EØS: Erfaringer og alternativer
BREV nr. 22
Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.
EU og EØS
Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.
EØS-utredningen: Hva er neste skritt?
Om det er én ting som kommer ut av EØS-utredningen, må det være at Norge har to alternativer: Beholde EØS-avtalen eller melde seg inn i EU.
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerEU og EØS
Et «Hamiltonian moment» i EU?
BREV nr. 20
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Sveits og EU
BREV nr. 19
Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.
InternasjonaltEU og EØS
Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.
Nærhetsprinsippet i EU-retten
BREV nr. 18
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Hensikten med EUs felles valuta
BREV nr. 17
Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
PengepolitikkEU og EØS
Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
Norge bør søke medlemskap i EU
EU representerer et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på områder Norge er interessert i.
EU og EØS
Robert Schuman – en av EUs fedre
BREV nr. 16
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
Jean Monnet og hans metode
BREV nr. 8
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Hva skal til for at Senterpartiet skal endre synet på EU?
Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.
Norsk politikkEU og EØS
Om nasjonalt handlingsrom i EØS
BREV nr. 14
Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
RettsstatEU og EØS
Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
Europa-året 2024 kan bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener
I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Må en EU-stat innføre euro?
BREV nr. 11
EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser.
PengepolitikkEU og EØS
EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser.
Et EU-budsjett til ettertanke
Det var mange gode grunner til å melde seg inn i EU da det norske folk sa nei til EU for 30 år siden. Det gjelder fortsatt. Men det handler ikke først og fremst om økonomi.
Økonomi og velferdEU og EØS
Norsk EU-medlemskap må på den politiske dagsorden
Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhetEU og EØS
Alenegang i vår tid, Vedum?
EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Å umyndiggjøre en EU-stat
BREV nr. 10
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
En bisarr historie i EU
BREV nr. 7
Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
InternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen
BREV nr. 5
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Reegård, Stein: Under radaren? EØS-avtalen – en blanding av økonomi, juss og politikk
Stein Reegårds bok om EØS-avtalen er en nyttig påminnelse om hva avtalen er og ikke er, og av hvor viktig det er for Norge ikke å overfortolke den.
Mulige reformer i EU – en kort oversikt
BREV nr. 4
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
ReformerEU og EØS
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
BREV nr. 3
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Gode relasjoner med EU må bygges på mer enn gass
Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.
Økonomi og velferdEU og EØS
EU og maktfordelingsprinsippet
BREV nr. 2
Virkelig maktfordeling skiller lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt og er grunnleggende i et demokrati. Noen hevder at EU-samarbeidet er udemokratisk. EU-statene har imidlertid gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette. Ytterligere demokratisk utvikling er likevel ønskelig.
EU og EØS
Virkelig maktfordeling skiller lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt og er grunnleggende i et demokrati. Noen hevder at EU-samarbeidet er udemokratisk. EU-statene har imidlertid gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette. Ytterligere demokratisk utvikling er likevel ønskelig.
Om Norge og EU i generasjonsperspektiv
BREV nr. 1
Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.
EU og EØS
Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.
Norge og EU i en verden i endring
EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.
EU og EØS
EØS-avtalen er ikke nok
Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS
En nordisk dimensjon uten Norge?
Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.
UtenrikspolitikkEU og EØS
EU: Det vi ikke vet, har vi vondt av
I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.
EU og EØS
Europa i skvis
Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina har store politiske konsekvenser for Europa. Er tanken om å bygge opp strategisk autonomi for Europa noe vi burde avvise?
UtenrikspolitikkInternasjonaltPolitikk og samfunn
Rohác, Dalibor: Governing the EU in an Age of Division
Rohác argumenterer for en styringsmodell som legger opp til at samarbeid og løsninger kan finnes lokalt og regionalt innen unionen, men at ikke alle medlemsland trenger å være med på alle samarbeidsarenaer.
Er EPC et forvarsel om et mer integrert Europa?
Det er særlig tre grunner til at det nye European Political Community, med sitt overordnede formål om å binde flere land av geopolitisk betydning tettere til EU-masten, trolig er godt.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Norden i NATO! Norden i EU?
Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?
Politikk og samfunnEU og EØS
Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær
Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
No taxation without representation
I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?
UtenrikspolitikkEU og EØS
Europa trenger Macron
Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.
Politikk og samfunnInternasjonalt
Derfor bør Norge bli medlem av EU
Det er grunn til å minne om at det er krig og konflikt som er den historiske normalen i Europa – ikke fredelig sameksistens. Men EU er en fredsskapende kraft.
EU og EØS
Norge må bidra til å løse Europas energikrise
Vi må bygge ut mye, ny fornybar kraft så snart som mulig nå. Å begrense krafteksporten vil fremstå som dypt usolidarisk og uakseptabelt for Norges nærmeste allierte og handelspartnere.
Økonomi og velferdEU og EØS
Om ikke nå, når da?
Hvis ikke krig på europeisk jord får oss til å revurdere vårt forhold til EU, vet jeg ikke hva som skal til.
EU og EØS
Arbeiderpartiet må stå klippefast på EØS-avtalen
Arbeiderpartiet står «klippefast» på EØS-avtalen ifølge eget program. Kun tidvis er Jonas Gahr Støre like forbilledlig klar i spørsmål om Norges tilknytning til EU.
EU og EØS
Vi trenger en ny EØS- og EU-debatt i Norge
«Vi kan ikke lenger diskutere dette med utgangspunkt i gamle tenkemåter og politiske skillelinjer som hører fortiden til. Vi må ta dagens realiteter inn over oss og diskutere fremtiden. Da finnes det kun ett realistisk alternativ til dagens EØS-avtale, og det er et fullt norsk medlemskap i EU», skriver Jan Erik Grindheim.
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Vi må ha en saklig debatt om EØS
Den norske EØS-debatten er mer preget av hjertesaker og personangrep enn saklig argumentasjon. Hvordan vil dette påvirke EØS-saken i høstens valgkamp?
Økonomi og velferdEU og EØS
Europas økte betydning
Vårt fremtidige forhold til EU bør handle om langt mer enn EØS. Og er det ikke snart på tide å gravlegge illusjonen fra 1800-tallet om en absolutt nasjonal suverenitet? I stedet bør vi kanskje stille oss dette spørsmålet: Hvordan kan vi sikre fremtidige generasjoners suverenitet over sine egne liv?
Økonomi og velferdEU og EØS
Vi trenger EUs solidariske vaksinestrategi
Hvis derimot alle land hadde opptrådt kortsiktig og nasjonalegoistisk, sneket i køen, kuttet hjørner og godkjenningsprosedyrer og overbudt hverandre, ville ikke utsiktene for verdens mestring av koronakrisen sett spesielt lyse ut.
Økonomi og velferdEU og EØS
EU-medlemskap er best
Dagsavisen mener at brexit-avtalen britene har fått med EU viser at EØS er en bedre løsning for Norge. Absolutt, men et norsk medlemskap i EU ville vært enda bedre., skriver Jan Erik Grindheim i Dagsavisen.
Økonomi og velferdEU og EØS
Europa er ikke i krise
Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Det finnes ikke utland i EØS
EØS-avtalen bygger på de samme rettighetene som er nedfelt i den norske velferdsstaten: fri bevegelse for alle som bor innenfor grensene av de 30 landene avtalen omfatter, skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.
InnvandringØkonomi og velferdEU og EØS
Hva skjer med EU etter koronakrisen?
Koronapandemien har utfordret samarbeidet mellom medlemsstatene i EU, men viser samtidig at behovet for samarbeid er stort, og at det er gode muligheter for dette, gitt måten EU er organisert på.
EU og EØS
Alternativet til EØS er medlemskap i EU
«Hadde me vore medlemmer av EU, kunne me òg ha påverka den politiske utviklinga i den felles rettsordenen me no fyljer utan eigentleg å skjøne kva han handlar om.»
Økonomi og velferdEU og EØS
25 års utenforskap er nok!
28. november var det 25 år siden et knapt flertall av norske velgere stemte nei til medlemskap i EU. Her til lands er det på tide med en ny EU-debatt. Et fullverdig medlemskap i EU vil kunne sikre det norske demokratiet, vår forsvars- og sikkerhetsevne og vår plass i det globale handels- og investeringsbildet.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Det finnes ikke trygdeeksport i EØS
«Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten.»
VelferdsstatenØkonomi og velferdEU og EØS
Hva vil bli resultatet av en utredning om EØS-avtalen?
Fellesforbundet vil ha en ny offentlig utredning av EØS-avtalen. Det kan vise seg å bli en blandet fornøyelse for både EØS-motstanderne og EØS-tilhengerne på venstresiden, skriver Torstein Ulserød i VG.
EU og EØS
Har EØS-avtalen alltid skylden for alt?
Vi må spørre om problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging og moral. Jan Erik Grindheim i Klassekampen.
EU og EØS
Kan sentrum-venstre sikre EØS-avtalen?
Når leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, tar til orde for å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen, fremstår det mest som et taktisk grep for å sikre samholdet på venstresiden. Torstein Ulserød i Minerva.
EU og EØS
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
EUs politikk for det indre marked har i 25 år påvirket norsk kommunepolitikk gjennom EØS-avtalen. Hvorfor diskuteres ikke alternativer til denne avtalen i årets valgkamp?
EU og EØS
Et sosialt prosjekt
«Hadde vi brukt handlingsrommet som vi har til å iverksette flere av venstresidens foretrukne tiltak i arbeidslivspolitikken de siste 10-15 årene, hadde nordmenn flest sannsynligvis opplevd lavere velstand enn vi har hatt de siste årene», skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.
ArbeidslivInnvandringEU og EØSArbeid og sysselsetting
Drømmen om Brexit og Norge
De som ønsker at Norge skal ut av EØS, bør lære av det kaoset dette har vært med på å skape for Storbritannia. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
EU og EØS
Venstresiden har aldri stilt opp for EØS-avtalen
«Retoriske vendinger og politisk spinneri, er ikke måten å fremme en ryddig og nyttig EØS-debatt på. Det virker bare polariserende og fordummende, og fører til en rekke usanne påstander om EØS-avtalen og om den sittende regjeringens politikk.» Jan Erik Grindheim svarer Trygve Svensson.
EU og EØS
Frihandelsavtaler kan ikke erstatte EØS
«EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til.» Jan Erik Grindheim i Nationen.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Det er både fordeler og ulemper med EØS
Når en politisk tankesmie argumenterer som om debatten om å bruke handlingsrommet i EØS står mellom de som ønsker det som er best for Norge, og de som bare ikke er enige i dette, er det fordummende.
EU og EØS
Norge må bli medlem av EU
«Mens våre nordiske naboer, med samfunnssystemer som ligner det norske, klarer seg utmerket i EU selv uten et oljefond, og er med på å bestemme Europas og sin egen fremtid, sitter ikke norske politikere engang på gangen i EU.»
EU og EØS
Handel mellom stater er bra, men felles markeder er bedre
«La oss håpe at Trumps bilaterale handelspolitikk og en eventuell Brexit ikke endrer EUs forhold til tredjeland som Norge. Det vil kunne ramme norske bedrifter og arbeidsplasser hardt.»
Internasjonale institusjonerHandelKonkurranseEU og EØSNæringspolitikk
Høyresiden må snakke mer om norsk EU-medlemskap
«EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss. Når de som er for EU tilsynelatende har sluttet å forfekte det, så flytter debatten seg. EØS-avtalen går fra å være et kompromiss til det ene av to alternativer, hvor den isolasjonistiske og nasjonalistiske neisiden får definere den andre siden.»
EU og EØS
EU: Om å være annerledes
Det er forunderlig at det ikke er mulig med en levende debatt om dette paradokset; at vi i praksis er medlem i EU, men ikke ønsker å bestemme.
EU og EØS
Drømmen om handelsavtaler
«Små land som Norge blir den svake part i konflikt med andre land. Vi er tjent med brede regelverk som EØS-avtalen,» skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
HandelEU og EØS
MDG og EU. En oppdatering.
«Dersom MDG kunne bli det neste partiet som sier ja til EU, kunne det åpne opp for en ny, spennende og svært viktig debatt om Norges forhold til Europa og EU – og om hvordan Norge mer aktivt kan være med på å løse klimaproblemene.»
Norsk politikkKlima og miljøEU og EØS
2021: Et EØS-valg?
Man skal være veldig forsiktig med å spå hvilke saker velgerne vil mene er de viktigste om noen år. I 2021 kan for eksempel EØS-avtalen og vårt forhold til EU bli et tema, og det av flere grunner. Kristin Clemet blogger.
EU og EØS
Siden er oppdatert 14.11.2024.