Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Nå er det vanlige folks tur! Støre, Arbeiderpartiet, Landsstyremøte.
Utenrikspolitikk

Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser

Arbeiderpartiet har hatt en tradisjon for rasjonell utenrikspolitikk. Denne tradisjonen har brutt sammen.

Skjalg Stokke Hougen
Torkel Brekke

Publisert: 23. november 2024

Donald Trump utfordrer Norge og Europa. Vi utfordres først og fremst til å være reelle partnere, fremfor gratispassasjerer, skrev Jens Stoltenberg om Nato i Financial Times 9. november.

Stoltenbergs analyse er riktig og minner oss om at Arbeiderpartiet har hatt en tradisjon for rasjonell utenrikspolitikk, der norske interesser står sentralt. Denne tradisjonen har brutt sammen.

Tidligere i november overleverte Tyrkias utenriksminister et brev til FN som tar til orde for å stanse salg og eksport av våpen til Israel. Sammen med signaturene til 52 andre land står Norges signatur. Landene vi har signert med, er elendig selskap.

Ingen andre vestlige land har signert. Flere på listen er autoritære regimer.

Regimer som Russland, Iran, Venezuela og Kina er med. Disse landene har sine egne egoistiske grunner til å støtte initiativet. Det er naivt å tro at disse landenes statsledere først og fremst vil redusere palestinernes lidelser.

Utgjør en trussel

Mange av landene vi har signert med, er aktører i en global konflikt mot Vesten, der målet er å destabilisere og ødelegge dagens regelbaserte verdensorden. For et lite land som Norge vil en verden der store stater kan utfordre mindre staters suverenitet, være farlig. 

I tillegg ønsker stater som Russland, Iran og Kina å bruke krigen i Gaza til å fjerne oppmerksomheten fra egne ugjerninger. Dersom Norge skal hjelpe diktaturer med denne typen avledningsmanøver, må det i det minste være et håp om å få noe verdifullt igjen for det.

Israel er en alliert av USA, så Irans krig mot Israel er en naturlig del av denne globale konflikten. Vårt poeng er ikke originalt: En lang rekke gode analyser forklarer fremveksten av denne nye antivestlige aksen. 

Situasjonen ligner den man så på 1960- og 70-tallet, da landene i den arabiske verden og i kommunistblokken ville ødelegge Israel som ledd i en krig mot USA og Vesten.

En aktør i denne aksen er Iran. Iran driver krig mot Vesten gjennom sine mektige stedfortredere i Midtøsten, ved å bruke kriminelle nettverk til å utføre voldshandlinger i Europa og gjennom våpenstøtte til Russland. En av Irans stedfortredere er Houthi-militsen i Jemen, som har angrepet flere norske skip i Rødehavet. Dette utgjør altså en trussel mot oss, og mot hele ideen om en åpen verden.

Hvordan er det da i vår interesse å stille oss på lag med Iran, for ikke å nevne Russland, når ingen av våre viktigste allierte gjør det samme?

Et spill for galleriet

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Kravik (Ap), understreker til NRK at Norge vil stanse våpen som brukes på okkupert område eller på Gazastripen, men at det «ikke er en oppfordring om å ikke eksportere våpen til Israel for andre formål». 

Tror han at det er mulig å skille? 

Brevet snakker om våpen «og annet utstyr» og krever bare en «rimelig grunn» til å anta at noe skal brukes i okkuperte områder. Det er derfor grunn til å anta at Tyrkias utenriksminister, som står bak initiativet, ønsker å stoppe alt militært utstyr. 

I sommer innførte stormakten Tyrkia boikott av Israel og truet med å angripe Israel militært. Det er fristende å spørre om Utenriksdepartementet selv vet hva de har gått med på. Begrunnelsen til statssekretæren ser ikke ut til å stemme med det Tyrkia og andre land ønsker å oppnå. Skjønner regjeringen hva Iran og Russland har av langsiktige mål her?

I en farlig tid sender det feil signal til våre allierte når Norge handler i strid med det vestlige interessefellesskap. Samtidig som den amerikanske sikkerhetsgarantien vår kan henge i en tynn tråd, bidrar regjeringens utenrikspolitikk til å skade vårt omdømme og vårt forhold til viktige allierte.

Det er en avgrunn mellom Stoltenbergs realisme og den uansvarligheten som nå råder i norsk utenrikspolitikk. Vi trenger en helt annen kurs enn den dagens regjering står for. Dette må skje gjennom et tydeligere ønske om å ivareta vår egen sikkerhet, et tettere samarbeid med Europa og et klart brudd med dagens aktivistiske utenrikspolitikk, som kun er spill for galleriet.

Teksten er publisert i Aftenposten 21.11.2024.

Publisert: 21. november 2024
Arbeiderpartiet Utenrikspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Lars Kolbeinstveit

Det er ikke bare billig anti-intellektualisme Ap lefler med

Når Ap vil bruke pekefinger i stedet for insentiver, lefler de også med grensene for politikk.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
EU Norge eu-medlemskap
Kjetil Wiedswang

EU kan bli Sylvis mareritt

En ny debatt om norsk EU-medlemskap er sannsynlig i neste stortingsperiode. Den kan bli like splittende for Fremskrittspartiet som det Arbeiderpartiet har opplevd.
Norsk politikkEU og EØS
Zelenskyj Sanchez
Skjalg Stokke Hougen

Norges merkelige forkjærlighet for Pedro Sánchez

Hadde alle gjort som Pedro Sánchez, ville Europa og Ukraina ligget tynt an.
UtenrikspolitikkInternasjonalt

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo