EU og EØS

Tirsdag tapte Norge kampen om toll på jernlegeringer. Årene med Europa-politisk skyggeboksing er over. 

BREV nr. 86

Et europeisk demokrati er utviklet siden EU-samarbeidet begynte i 1950-årene. Ett av tiltakene fra de seneste tiår er et borgerinitiativ. Dét gir en gruppe EU-borgere anledning til å foreslå EU-lovgivning. Kommisjonen skal behandle initiativ, og har fulgt opp forslag i en del tilfelle.

Jonas Gahr Støre strever med tuttifrutti-kameratene i budsjettforhandlinger. Ursula von der Leyen kaver i en politisk smågodt-disk med sure drops.

Europakommisjonen vil innføre toll på jernprodukter fra Norge. Skjer dette, kan det endre norsk EU-debatt

- Vi er veldig glade for at Kjetil Wiedswang nå vil bruke noe av sin tid i Civita. Hans store kunnskaper om Europa og EU, og om Norges relasjoner til EU, vil åpenbart bli stadig viktigere i årene som kommer, sier leder i Civita, Kristin Clemet.

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.

EU må bli større for å sikre Europas posisjon i verden. Nye medlemmer bør inn før 2030, sier EUs utenrikssjef. Men de offisielle søkerlandene er lite populære - og drømmekandidaten Norge vil ikke.

BREV nr. 84

Paks er et atomkraftverk i Ungarn, som utvides med russisk hjelp. Ungarn planla statsstøtte, og Kommisjonen godtok statsstøtten. Anskaffelsen skjedde uten offentlig anbudsinnbydelse. EU-domstolen har imidlertid nylig kommet til at Kommisjonens vedtak i saken er ugyldig. 

BREV nr. 83

Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle ... 

BREV nr. 82

Frankrike og tyske områder har siden middelalderen ofte stått i strid. På 18- og 1900-tallet førte dette til ødeleggende kriger. Fiendskapet tok slutt med fransk-tysk forsoning. Fra 1950-årene har landene stort sett vært viktige drivkrefter i den europeiske samling. Så lenge EU består, er et ønske om å ødelegge hverandre utenkelig. 

BREV nr. 81

Stortinget har fått ny sammensetning. Fire partier kan samle et flertall for å ta opp norsk EU-medlemskap til diskusjon. Det som følger, er et tankeeksperiment.

BREV nr. 80

Styrket samarbeid i EU kan brukes på visse vilkår når en stor gruppe av EU-statene er for et nærmere samarbeid, uten at tilslutningen til det i Rådet er tilstrekkelig stor. Stater som ikke vil delta, kan tiltre senere.

Anders Nordstad mener, i et svar til meg 25.9., at jeg kommer med usannheter om Norges landbruk og matvareprisene. Han er likevel enig med meg i at Norge trenger et matsystem som er fremtidsrettet. 

BREV nr. 79

For noen som mener EU er en god ting, er Senterpartiets program for inneværende stortingsperiode helt naturlig fremmed. Men flere av programmets mål og initiativ om Norge og Europa har små sjanser for å bli gjennomført i virkeligheten. 

BREV nr. 78

EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.

Norge har verdens dyreste mat og subsidierer landbruket for å stanse fraflytting. Norske forbrukere betaler stadig mer for maten. Det er på høy tid å diskutere de egentlige årsakene til de høye matvareprisene.

BREV nr. 77

Det korte svar på spørsmålet om EU er en statsdannelse, er Nei. Jeg tror at svaret på spørsmålet om EU bør bli en stat, også er Nei. Noe sluttmål for EU er det ikke enighet om mellom medlemstatene, men dette er kanskje ikke så viktig: Den europeiske samling har utviklet seg mye frem til i dag.

BREV nr. 76

America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner. 

BREV nr. 75

En pasient i en EØS-stat kan motta helsehjelp i en annen EØS-stat, og på visse vilkår kreve at utgiftene dekkes av helseforsikringen i trygdestaten. Dette kan være vesentlig for pasienter det gjelder, men det må også tas hensyn til finansieringen av den offentlige helsetjeneste.

BREV nr. 74

Islands regjering har varslet en folkeavstemning senest i 2027 om en søknad om EU-medlemskap skal sendes. Hvis timeplanen blir holdt og velgerne gir sin tilslutning, kan forhandlinger om islandsk EU-medlemskap komme i løpet av Stortingets neste periode. Blir Island EU-medlem, får det betydning for EØS-avtalen.

BREV nr. 73 (dobbeltbrev)

Med lov skal EU bygges! Dette følger av EUs verdier, især om fred, frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. EUs rettsnatur understrekes dessuten av andre forhold. Opphører lov og orden i EU, går samarbeidet i oppløsning. Dét bør imidlertid ingen ønske seg...

BREV nr. 72

Det er bred politisk enighet i Norge om at EØS-avtalen er blant våre viktigste internasjonale avtaler. Men avtalen har noen gamle og noen nye svakheter av ulik karakter. Noen av svakhetene har fått liten oppmerksomhet i norsk offentlige debatt. 

BREV nr. 71

Etter folkeavstemning i 1992 ble Sveits stående utenfor EØS. Landet gikk inn i et tosidig forhold til EU. Forhandlingene med EU fra den gang har vært preget av besværlig fremgang og av tidvise avbrudd. En prinsipiell enighet om institusjonelle forhold ble i 2024 imidlertid oppnådd mellom partene.

Vår klare anbefaling er at Norge er langt bedre tjent med å gå inn i EU enn å leve med den usikkerheten dagens handelspolitikk og tollpolitikk innebærer.

Brev nr. 70 (dobbeltbrev)

Naturressurser er mer eller mindre stedbundne, og utnyttelsen av dem er under nasjonal jurisdiksjon. I EU påvirkes imidlertid nasjonal ressursutnyttelse av EU-retten. EU-samarbeidets startpunkt og fortsatte kjerneområde er et felles eller indre marked. 

BREV nr. 69

Marshall-hjelpen var et amerikansk program for å få europeisk økonomi på fote etter andre verdenskrig. USA søkte allianser i den kalde krig som var i gang med Sovjetunionen. For USA var et samlet Vest-Europa viktig i et splittet Europa.

BREV nr. 68 (dobbeltbrev)

Demokrati i EU-samarbeidet har utviklet seg fra sitt utgangspunkt i 1952. EU har i dag et virksomt demokrati. Å kjempe for demokratiet har imidlertid igjen blitt en nødvendig oppgave.

BREV nr. 67

Brexit hadde en lang forhistorie og et konfliktfylt forløp, og har ikke svart til forventningene hos mange velgere. Den britiske regjering ønsker å sette på plass forholdet til EU og etterspillet av Brexit er nå satt i gang.

Det å overføre makt fra nasjonalstatlige til overstatlige institusjoner betyr ikke slutten på nasjonalstaten.

BREV nr. 66

Samarbeidet i EU er et ‘skjebnefellesskap’, og formell eksklusjon av en medlemsstat er umulig. EU-retten har likevel et virkemiddel som kan ses i en slik sammenheng. At bruken av tiltaket kan ta tid, er ikke nødvendigvis en ulempe. 

Eg er samd i alt Frisvold skriv om kor viktig EU er for Europa og verda i dag, ja jamvel for Noreg. Men eg synest ikkje Ida Lødemel Tvedt skriv so negativt om EU som Frisvold vil ha det til.

For tiden blir det tatt flere og mer kraftfulle initiativer i EU enn på lenge.

BREV nr. 64

Den industrielle revolusjon på 1800-tallet utviklet området Ruhr, nær Tysklands grense til Nederland, til et viktig industriområde basert på kullforekomstene der. Området fikk stor betydning for den tyske rustningsindustri, og ble et viktig militært mål i andre verdenskrig.

BREV nr. 63

Rekrutteringen til EU-domstolen er viktig, fordi domstolen inngår i EUs maktfordeling. Organiseringen gir et godt bidrag til at EU-domstolen har legitimitet i sin virksomhet.