Landbruket i Norge trenger en reform
Anders Nordstad mener, i et svar til meg 25.9., at jeg kommer med usannheter om Norges landbruk og matvareprisene. Han er likevel enig med meg i at Norge trenger et matsystem som er fremtidsrettet.
Publisert: 5. oktober 2025
Matvareprisene kan ikke sammenlignes direkte, slik Nordstad gjør. For det første representerer matprisene bare en del av den samfunnsøkonomiske kostnaden. Landene i Europa har for eksempel ulike subsidier og ulike avgiftssystemer. En slik sammenlikning Norstad gjør, viser kun en del av bildet. Ulike typer av målinger gir forskjellig resultat. Eurostatmålingen viser eksempelvis at Norge totalt ligger på rundt 30 prosent høyere enn EU-snittet, mens sjømat ligger rett over snittet i EU. Egenproduserte landbruksvarer, som kjøtt og meieriprodukter, ligger over indeksen for Norge totalt og dermed også langt over EU-snittet.
Videre mener Nordstad at høye matvarepriser skyldes kjedemakten i Norge. Det bildet må nyanseres. Strukturen med noen få mektige dagligvareaktører finner vi over nesten hele Europa. Den følger av at det er stordriftsfordeler både i logistikk og volum.
Demografien i Norge tilsier at disse fordelene er større i Norge. Mye av makten er bygget i handelsleddet fordi det kreves minimalt med kapital, målt mot omsetningen. Forbrukerne betaler kontant, mens leverandørene ofte betaler per 30 dager, og omløpshastigheten på lagre i butikk er på 15-20 dager. Kjedene i Norge har driftsmarginer som er ganske sammenliknbare med internasjonale aktører. Flere her er børsnotert, så dette er lett å sammenlikne. Sverige har i praksis fire store kjeder, i Finland er det tre. Dersom det legges opp til å bryte opp norske matvarekjeder, vil en fjerne flere av stordriftsfordelene, og matvareprisene vil kunne bli høyere.
Mitt anliggende er Norges forhold til EU, og siden landbruk ikke er en del av EØS-avtalen, er det interessant å se på land som i EU som har tilsvarende eller lignende utfordringer som Norge, særlig geografisk og klimatisk. Samfunnsøkonom Haakon Riekeles, har nylig utgitt et Civitanotat om ny landbrukspolitikk. Her foreslår han reformer som årlig vil gi 4,5 mrd. kroner i innsparinger. Hans analyse underbygger også at matvareprisene i Norge er høyere enn de kunne ha vært, om Norge hadde vært EU-medlem. Fordi støtten til landbruket ikke bare er direkte overføringer, men også tollbarrierer og en rekke andre reguleringer, bidrar dette til å øke norske matvarepriser. Riekeles nevner toll på 443 prosent på melk, 344 prosent på storfekjøtt og 429 prosent på lammekjøtt. Til sammen har Riekeles beregnet at dette koster forbrukerne rundt 5 mrd. kroner i økte priser, eller en overføring på 130 000 kroner fra forbrukerne til hver jordbruksbedrift i snitt.
Jeg gjentar ikke argumentene om østerriksk landbruk her, men påpeker at Østerrike har utviklet sitt landbruk og utnyttet rammeverket EU har gitt etter at de ble medlemmer i 1995. Danmark ble for øvrig medlem over 20 år før, i 1973. Finland, som gjennomgås i det nevnte Civitanotatet, har også utviklet sitt landbruk innenfor EU og har lyktes godt med det. Det er altså minst to sammenlignbare EU-medlemsland som driver levedyktig landbruk innenfor EU.
Reformbehovet i norsk landbruk er stort, og innsparingene likeså. Lykkes Norge med det, vil norske forbrukere få lavere matvarepriser. Skulle Norge bli medlem i EU, vil prisene bli enda lavere.
Teksten er publisert i Altinget 3.10.2025.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Skatt handler ikke bare om omfordeling
