Het toll i norsk EU-debatt
Europakommisjonen vil innføre toll på jernprodukter fra Norge. Skjer dette, kan det endre norsk EU-debatt.
Publisert: 12. november 2025
EU varslet denne uken regjeringen om at det vil bli innført beskyttelsestiltak på import av jernlegeringer og at Norge vil rammes. EUs stålindustri er bekymret for konkurranse fra andre land på grunn av «urettferdige effekter av global overkapasitet». 43 prosent av importen kommer fra norske produsenter. EUs stålindustri, med rundt 300.000 ansatte, sliter fordi produksjonen i Europa er dyrere enn i store eksportland som Tyrkia, Sør-Korea og Kina.
Ifølge den norske regjeringen kan det ramme tusenvis av norske arbeidsplasser i norske hjørnestensbedrifter på steder som Sauda, Kvinesdal og Bremanger.
Håper stadig
Mens EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein slapp unna den generelle ståltollen, vil den blant annet ramme Storbritannia hardt. Det blir spekulert i om det er et forhandlingskort fra EU i de pågående samtalene om å reforhandle brexit-avtalen.
EU forklarte unntaket for Norge med den «unike integrasjon i det indre markedet gjennom EØS-avtalen». Men det ble også pekt på at jernprodukter er en annen sak, blant annet fordi den norske stålimporten fra EØS-landene er beskjeden, mens jernproduktene utgjør en betydelig del av importen til EU.
Norske myndigheter har brukt mye energi de siste månedene på å overbevise EU om at Norge bør få unntak og har ifølge næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) ennå ikke gitt opp.
Ifølge juseksperter finnes det ingen krystallklare regler. Norges tette bånd til EU gjennom EØS-avtalen har vært et argument for at Norge bør få unntak. Hovedprinsippet i reglene fra Verdens handelsorganisasjon, WTO, er imidlertid at utenforland skal likebehandles når det innføres slik toll. Norge er ikke med i EUs tollunion og WTOs organ for å løse slike tvister er for tiden lammet av USAs boikott.
Uhørt, men…
Et vedtak om innføring av toll på jernprodukter kan endre norsk EU-debatt.
Norske lokalsamfunn, der EU-motstanden historisk har vært sterk, vil bli særlig hardt rammet. Det vil gi et håndfast eksempel på at EØS-avtalen målt mot fullt medlemskap kan ha en høy pris. Det vil også svekke argumenter fra norske EU- og EØS-skeptikere om at Norge har et stort handlingsrom i vårt forhold til unionen.
– Dette kan bli en katastrofe for arbeidsfolk og næringsliv i Distrikts-Norge, sier Rødts næringspolitiske talsperson Geir Jørgensen til NTB.
– Vi må si tydelig fra at straffetiltak som dette må fjernes og at Norge ikke kan akseptere markeringer som dette, sier Jørgensen.
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum mener en toll vil være en «uhørt handling» fra EU som «knapt er til å tro». Skulle det skje, må Norge bruke de «sterke forhandlingskortene» overfor EU, fremholder Vedum. Han peker på mulig kutt i gasseksporten og at Norge kan nekte å betale milliardene vi bidrar med i «EØS-kontingent».
Det spørs.
Salget av gass til EU har i normalår gitt Norge inntekter mellom 400 og 700 milliarder kroner (og i ekstraordinære 2022 rundt 1400 milliarder).
Å nekte å betale «EØS-kontingenten» vil sette avtalen i spill.
Ifølge anslag fra Norsk utenrikspolitisk institutt bidrar EØS-avtalen til at norsk økonomi er mellom to og seks prosent større enn ved en «normal» handelsavtale. I et (grovt og hypotetisk) regnestykke er det anslått at Norges mange avtaler med EU koster opp mot ni milliarder kroner, mens gevinsten er rundt 380 milliarder.





