Norge og EU de neste fire år – et tankeeksperiment
BREV nr. 81
Stortinget har fått ny sammensetning. Fire partier kan samle et flertall for å ta opp norsk EU-medlemskap til diskusjon. Det som følger, er et tankeeksperiment.
Publisert: 14. oktober 2025
I partiprogrammene for stortingsvalget 2025, er de mest sentrale synspunkt på EU og EØS de følgende (mine uthevelser i sitatene):
Arbeiderpartiet vil «ivareta og beskytte norske interesser gjennom vårt forhold til EU og EØS-avtalen ved å koordinere oss bedre, bruke handlingsrommet og intensivere innsatsen mot Europa»; dersom «et medlemskapsspørsmål skulle bli aktuelt, skal det være gjenstand for ny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet».
Høyre vil «arbeide for norsk EU-medlemskap, føre en effektiv europapolitikk, fordype sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU og forsvare EØS-avtalen».
Venstre vil at «Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning».
Miljøpartiet De Grønne vil «gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes ved folkeavstemning. Frem til dette vil vi bevare EØS-avtalen og ta igjen etterslepet på gjennomføring av EØS-relevante rettsakter».
Fremskrittspartiet vil «arbeide for et fortsatt nei til norsk medlemskap i EU» og «at Norges handel med EU skal styres gjennom EØS-avtalen, [og] at deler av EØS-avtalen bør reforhandles og forbedres …».
Kristelig Folkeparti vil «beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid med Europa, tilgang til EUs indre marked og andre viktige avtaler, og politisk og økonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge».
Senterpartiet vil «være garantist mot norsk EU-medlemskap og gå mot alle forsøk på å fremme en norsk søknad om EU-medlemskap [og vil] erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU …».
Sosialistisk Venstreparti vil «si nei til norsk EU medlemskap [og] bruke handlingsrommet og reservasjonsretten i EØS, og si nei til ny EU lovgivning som avgir ytterligere suverenitet».
Rødt vil «at EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale».
Stortinget har en ny sammensetning for perioden 2025 til 2029 (tallene i parentes sammenligner med forrige stortingsperiode). Partier som er EU-vennlige, om enn i ulik grad både innad og seg imellom, har i alt 88 (95) representanter fordelt slik: Arbeiderpartiet 53 (48), Høyre 24 (36), Miljøpartiet De Grønne 8 (3) og Venstre 3 (8). I tillegg kommer partier som støtter samarbeidet i EØS. De samler 54 (24) representanter: Fremskrittspartiet 47 (21) og Kristelig Folkeparti 7 (3). Totalt gir dette 135 (119) representanter for EU- og EØS-vennlige partier. De partier som er mot både EU og EØS er Senterpartiet 9 (28), Sosialistisk Venstreparti 9 (13) og Rødt 9 (8), som til sammen har 27 (49) representanter.
I norsk politikk gir Stortinget frem til 2029 ikke noe dårlig utgangspunkt for tilhengere av et norsk EU-medlemskap. En positiv EU-vurdering har fortsatt flertall, om enn noe svakere, mens tilslutningen til EØS har økt. Motstanden mot EU og EØS er markert svekket.
Følgende tankeeksperiment kan være mulig.
En mindretallsregjering av Arbeiderpartiet kan finne grunn til igjen å ta opp ‘EU-spørsmålet’. Dette må ha dekning i et landsmøtevedtak. Forutsatt dette, samt tilstrekkelig tilslutning i Stortinget, kan forberedelser for en ny EU-debatt gjøres.
Startpunktet kan være et regjeringsvedtak om å oppnevne et utvalg for å vurdere fordeler og ulemper ved et norsk EU-medlemskap. Bakgrunnen er den nye geopolitiske situasjon: Norge må finne en trygg plass i Europa, siden USAs NATO-garanti er i endring og europeiske stater må ta et større ansvar for eget forsvar, særlig mot russisk aggresjon. En utredning bør ha dette som utgangspunkt – og må se fremover. Våre erfaringer med folkeavstemning om EU-medlemskap i 1972 og 19941Se BREV nr 23 om folkeavstemningen i 1972 om nr 47 om den i 1994., samt EØS-avtalen som fremstilt i NOUene fra 2012 og 2024, bør være del av grunnlaget for vurderingene.
Folkeavstemningene i 1972 og 1994 gir imidlertid grunnlag for følgende spørsmål: Bør EU-statene bes om forhandlinger om norsk EU-medlemskap, dersom en søknad aldri burde ha vært sendt? Dette taler for en egen folkeavstemning om å søke EU-medlemskap. Avgjørelsen måtte treffes av regjeringen, og ha tilslutning fra et flertall i Stortinget. En slik hjemlig forberedelse kunne understøtte en søknad, påvirke forhandlinger positivt og dessuten redusere risikoen for unødig ressursbruk.
Et ja i en folkeavstemning om å søke norsk EU-medlemskap, vil føre til forhandlinger. Island vil ha en slik folkeavstemning innen 2027. Meningsmålinger der viser flertall for å søke EU-medlemskap. Blir Island medlem, vil Norge og Liechtenstein være de eneste medlemmer i ‘EFTA-pilaren’. Dette vil true EØS-avtalen. Det kan tenkes varianter av fortsatt liv for EØS-avtalen uten Island. Variantene har imidlertid dette til felles: Hvor langt er norske politikere og velgere villige til å strekke seg for å unngå en ny EU-debatt?2Se BREV nr 45 og nr 52 om Island, EU og EØS – særlig det tredje i nr 74.
EU-forhandlinger med Norge vil ikke nødvendigvis bli tidkrevende. EØS-avtalen og mange tilleggsavtaler med EU, gjør at norsk rett i stor grad allerede stemmer med EU-retten. Enkelte temaer kan nok fortsatt være kompliserte, som landbruk og fiske. Argumentet om norsk selvstendighet er ikke borte, men står nå i et annet lys. Andre gamle argumenter har fått en annen valør eller har forstummet. Det kan være grunn til å tro at argumentene for et norsk EU-medlemskap for velgere i dag vil være mer overbevisende enn ved de tidligere avstemninger. Målet kan uansett ikke være å overbevise alle Senterpartiets velgere.
Et forhandlingsresultat måtte godkjennes i en ny folkeavstemning. Det er mulig at en folkeavstemning med tilslutning til å søke, kunne dempe intensiteten i en folkeavstemning om forhandlingsresultatet. Det virker ellers som en trygg antakelse at EU-statene vil se positivt på at Norge blir en ny medlemsstat. Norge er et stabilt demokrati som ville bli en bidragsyter på mer enn én måte. Norge ville ta inn i EU-samarbeidet store havområder hvor, etter en alminnelig vurdering, et godt forvaltningsregime for fiskerier gjelder. Særordninger kunne være mulig både når det gjelder fiskerier og landbruk. Lignende vurderinger kan nok gjelde også for Island.
Et klart flertall blant partiene og velgerne mener at EØS-avtalen er blant Norges viktigste internasjonale avtaler. Skulle EØS bli truet av et islandsk EU-medlemskap, vil partier og velgere som er for EØS, men mot norsk EU-medlemskap, få et dilemma: Er det bedre for Norge med en EU-tilknytning for eksempel etter sveitsisk eller britisk mønster, fremfor et EU-medlemskap? Det virker sannsynlig at EØS-vennlige velgere – som en tendens – lettere ville bevege seg mot EU-medlemskap enn mot en svakere tilknytning til EU enn det EØS-avtalen har gitt. Det gir i en slik situasjon en ‘velgerreserve’ for EU-medlemskap.
Stortingets sammensetning viser et klart flertall for en norsk europapolitikk som styrker forbindelsene med EU, ikke svekker dem. Det bør være mulig å benytte dette flertall, riktignok over norsk politikks ‘midtlinje’, til å sette i gang en EU-debatt i inneværende stortingsperiode. Å avvise EU-debatten med de geopolitiske og sikkerhetspolitiske endringer som skjer, og som neppe vil stabilisere seg på lang tid, kan knapt være i norsk interesse. Man må tro at dette vil vise seg i meningsmålinger i tiden fremover – især om ledende politikere som er EU-tilhengere sterkere uttrykker sin mening.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
