EU og EØS

Rolla til EU

Eg er samd i alt Frisvold skriv om kor viktig EU er for Europa og verda i dag, ja jamvel for Noreg. Men eg synest ikkje Ida Lødemel Tvedt skriv so negativt om EU som Frisvold vil ha det til.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 18. mai 2025

«Manglende forståelse for EU», skriv Paal Frisvold i Dag og Tid nr. 19 om Ida Lødemel Tvedt si skildring av då ho vitja Brussels svar på Legoland: «Mini-Europa» (Dag og Tid nr. 17). Eg er samd i alt Frisvold skriv om kor viktig EU er for Europa og verda i dag, ja jamvel for Noreg. Men eg synest ikkje Ida Lødemel Tvedt skriv so negativt om EU som Frisvold vil ha det til.

Tvert om fekk ho meg til å tenkje på kva me må gjere for å sikre at EU ikkje berre lever vidare, men kjem ut av tenåra som ein moden vaksen. «Tenåringar går svangre med seg sjølv», skriv Tvedt som eit bilete på EU etter å ha diskutert ei rekkje utfordringar dette samarbeidet har møtt og vil møte i tida som kjem.

Eg kan ikkje gå i detalj, men eit grunnleggjande spørsmål ho stiller, er kva Europa er, og om EU som idé og politisk system famnar dette kontinentet geografisk, politisk og kulturet. Eit anna er korleis me som trur på EU-samarbeidet, formidlar kva det eigentleg handlar om. Når Tvedt skriv at ho syntest «ideane denne plassen freista formidle, var litt forkvakla, men eg likte at han prøvde», er vel nett det eit døme på at ho har forstått EU si rolle i ei stadig meir forkvakla verd?

Slik er òg hennar kopling til austerrikaren Stefan Zweig ei påminning om ikkje å ta det freds- og fridomsprosjektet EU er, for gitt. Eg finn ikkje det nedlatande slik Frisvold gjer. Er det ikkje no som då Zweig skreiv om Verden av i går. En europeers erindringer, ei vanvitig tid? Kor kynisme og vald breier om seg i internasjonal og nasjonalstatleg politikk?

Mini-Europa blei opna i 1989, same år som Berlinmuren fall. «Det var i den stemninga parken var smidd», skriv Tvedt og fortel at ho vart ståande nett ved Berlinmuren då ho kom dit i Mini-Europa og trykte og trykte for å sjå han falle. Skal EU igjen stå fram som det fyrtårnet eg meiner det er for fred, fridom og framgang i Europa, må dei ideane Tvedt skriv om med ein viss ironi, fram att og leggjast vekt på, om dei er aldri så naive og overtydelege reint symbolsk.

Teksten er publisert i Dag og Tid 16.5.2025.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.

EU og EØSNæringspolitikk

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.

HandelEU og EØS

Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.

EU og EØS

Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?

EU og EØSNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.

EU og EØSNæringspolitikk

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS