Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?
Aukrust har sagt han vil prioritere. Nå må han si hva han vil slutte med.
Bistand og utvikling
EU og regimeskiftet i Ungarn
BREV nr. 104
Valget i Ungarn avslutter 16 år med ‘illiberalt demokrati’ under partiet Fidesz, og gleden er stor blant flertallet av ungarske velgere. Landet får en ny regjering med et parlamentsflertall på mer enn totredeler. Ungarn står overfor et regimeskifte.
InternasjonaltEU og EØS
Valget i Ungarn avslutter 16 år med ‘illiberalt demokrati’ under partiet Fidesz, og gleden er stor blant flertallet av ungarske velgere. Landet får en ny regjering med et parlamentsflertall på mer enn totredeler. Ungarn står overfor et regimeskifte.
Det var ikke Arbeiderpartiet som foreslo å opprette Oljefondet
Aftenpostens kommentator etterlater inntrykk av at det var Arbeiderpartiet som sørget for at fondet ble etablert. Det er feil.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Ikke vanstyre fra Norges Bank i pengepolitikken
Det er riktig at husleier utgjør en vesentlig andel av konsumprisindeksen, men det tar flere år før økte renter kan slå ut i husleiedelen av indeksen.
Økonomisk politikkPengepolitikk
Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden
Å gjøre bistand til et verktøy for norske egeninteresser kan føre til mer sløsing, dårligere prioriteringer og svekket tillit.
Bistand og utvikling
Målrettet støtte
Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?
VelferdsstatenVelferdstjenester
Ti milliarder ingen må svare for
Jordskjelvet får penger. Tørken får vente. Det vet alle som har jobbet i humanitær sektor. Akutte kriser utløser midler – langvarige kriser faller ut, uten at noen må forklare hvorfor.
Bistand og utvikling
Britene ber om «EØS light»
Den britiske regjeringen vil ha en ny avtale med EU som minner om EØS. Brexit har kostet for mye.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit revurdert
BREV nr. 103
I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge.
InternasjonaltEU og EØS
I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge.
Valget i Ungarn er et veiskille for Europa
Hvor mye innflytelse skal Putin få i EU? Valget i Ungarn avgjør.
InternasjonaltEU og EØS
Har høyresiden «long covid»?
Når akademikere eller journalister gir hardere prioriteringer legitimitet og faglige begrunnelser, bør særlig høyresidens politikere gripe muligheten.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Viktor Orbán kan gjøre EU til en sterkere union
Europas ledere håper at Viktor Orbán taper valget i Ungarn på søndag. De største endringene i EU kan komme hvis han likevel vinner.
InternasjonaltEU og EØS
Energisikkerhet handler ikke bare om tilgang på energi
Energisikkerhet handler også om å beskytte infrastrukturen som leverer energien. Dette aspektet er avgjørende, både for vår nasjonale sikkerhet, for den sårbare naturen i Arktis, men også for europeisk forsyningssikkerhet.
Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk
Inflasjonen synes å ha festet seg på et for høyt nivå. Presset fra LO kan ha bidratt til det.
Vi risikerer igjen prissjokk på olje, gass og andre råvarer. Frontfagsmodellen vil kunne forsterke inflasjonsvirkningene.
PengepolitikkØkonomisk politikk
Folkeavstemning om islandsk EU-søknad
BREV nr. 102
Etter valget i Island i 2024 ble det i regjeringserklæringen gitt flere løfter fra de tre partier i sentrum-venstrekoalisjonen. Ett løfte var å foreslå en folkeavstemning om at Island skal oppfriske tidligere forhandlinger om EU-medlemskap. Forslaget er nå fremsatt. Det vil sannsynligvis bli vedtatt. Folkeavstemning er foreslått lørdag 29 august.
EU og EØS
Etter valget i Island i 2024 ble det i regjeringserklæringen gitt flere løfter fra de tre partier i sentrum-venstrekoalisjonen. Ett løfte var å foreslå en folkeavstemning om at Island skal oppfriske tidligere forhandlinger om EU-medlemskap. Forslaget er nå fremsatt. Det vil sannsynligvis bli vedtatt. Folkeavstemning er foreslått lørdag 29 august.
Svenskehjelp til norske kraftbaroner
For første gang så det ut til at Norge ville bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. EU ville konfiskere rundt tre milliarder norske kraftkroner i året. Svensker og franskmenn kom til unnsetning, fordi de hjalp seg selv.
EU og EØS
Danmark og EU
BREV nr. 101
Danmark ble medlem av De europeiske fellesskap (EF) fra 1973, sammen med Storbritannia og Irland. Danmark har landegrense til det europeiske kontinent, ulikt de øvrige nordiske land. Danmark har vært en konstruktiv og stabil medlemsstat – med noen små unntak.
InternasjonaltEU og EØS
Danmark ble medlem av De europeiske fellesskap (EF) fra 1973, sammen med Storbritannia og Irland. Danmark har landegrense til det europeiske kontinent, ulikt de øvrige nordiske land. Danmark har vært en konstruktiv og stabil medlemsstat – med noen små unntak.
«Visjoner er dyrt»
Det er fascinerende å se hvordan noen få enkeltpersoner de senere år har greid å sette dagsorden for en stor debatt.
Institusjoner og forvaltningFinanspolitikk og offentlige utgifter
Uten prioritering, ingen tillit til bistanden
Når bistanden spriker i alle retninger og rystes av tillitskriser, svekkes både legitimiteten hjemme og effekten ute. Nå må regjeringen prioritere.
Bistand og utvikling
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
En deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.
EU og EØSArbeid og sysselsetting
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Det andre ulikhetsperspektivet
Å trekke Adam Smith inn i en diskusjon om ulikhet, slik Mari Skurdal gjør på lederplass 11. mars, har mye for seg.
Ulikhet
Adam Smith, forsvar og frihandel
Myndighetene bør opptre i Smiths ånd.
HandelForsvar og sikkerhet
Den vonde historien om norsk formuesskatt
Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker.
FormuesskattSkatt og avgifter
Sjelden har Adam Smiths maktkritikk vært mer relevant enn i dag
Lite ville provosert Adam Smith mer enn den skamløse hyperkonsentrasjonen av økonomisk og politisk makt rundt Trump-administrasjonen.
IdeerLiberalismeNæringspolitikk
Boken som forandret verdens gang
På denne dagen (9. mars), i London for 250 år siden, utkom første utgave av Adam Smiths store verk, An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (WN). Boken ble straks en sensasjon og verdsatt som et uvanlig viktig bidrag til opplysning om hva som skaper velstand og økonomisk fremgang.
LiberalismeHandelPolitisk filosofi
Tid for ny EU-debatt!
DOBBELTBREV nr. 100
Norge søkte medlemskap i De europeiske fellesskap (EF) i 1962, i 1972 og i 1993. Men ingen tiltredelse til EU skjedde. De neste 30 år har tilhørt EØS. Ikke noe tyder på at enda en generasjon vil passere – til 2050-årene! – før en ny debatt om EU-medlemskap kommer opp.
EU og EØS
Norge søkte medlemskap i De europeiske fellesskap (EF) i 1962, i 1972 og i 1993. Men ingen tiltredelse til EU skjedde. De neste 30 år har tilhørt EØS. Ikke noe tyder på at enda en generasjon vil passere – til 2050-årene! – før en ny debatt om EU-medlemskap kommer opp.
Formuesskatt i Danmark?
Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.
FormuesskattInternasjonalt
Har ulikskapen auka «svakt» eller «jamt og trutt»?
Kristin Clemet svarer Rolf Aaberge.
Ulikhet
EU og Island
Ifølge den islandske statsminister vil regjeringen snart fremme forslag om en folkeavstemning om å sende en søknad om EU-medlemskap. Meningsmålinger tyder på at en søknad sendes.
EU og EØS
Bombene faller over Iran. Europas mareritt er en ny migrantbølge.
EU frykter å bli oversvømt av flyktninger etter Iran-krigen. Lovverket strammes inn. Humanitære organisasjoner advarer mot ICE-tilstander i Europa.
InternasjonaltInnvandring og integreringEU og EØS
Grasrot er ikke en fredsstrategi
Fred avgjøres ikke av om den forankres i «elite» eller «grasrot». Den avgjøres av makt, institusjoner og hva som faktisk virker.
Bistand og utvikling
Veitransport er billigere, mer fleksibelt og ofte mer miljøvennlig enn jernbane
Så bør vi ta vare på den mest effektive delen av jernbanen. Og når toget ikke går som det skal, kan vi trøste oss med at det går en buss for det toget.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
EØS og erstatningansvar for domstolers feil
BREV nr. 99
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
RettsstatEU og EØS
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.