Janteloven synes å være avskaffet
Janteloven tilsier at folk i Norden er usedvanlig likhetsorienterte, skeptiske til rikdom og villige til å betale høy skatt. Men dette stemmer ikke.
Publisert: 7. mai 2026
I nordisk debatt vender vi stadig tilbake til den såkalte Janteloven – «Du skal ikke tro at du er noe» – skapt av den dansk-norske forfatteren Aksel Sandemose (1899–1965). I praksis skulle dette bety at vi er usedvanlig likhetsorienterte, skeptiske til rikdom og villige til å betale høy skatt. Men dette stemmer ikke.
En rekke globale undersøkelser, utarbeidet av Rainer Zitelmann og Allensbach-instituttet i samarbeid med Ipsos, har vist at svenskene er mer positive til markedsøkonomi enn befolkningen i mange andre land – og at de heller ikke er like skeptiske overfor rike som mange andre. Resultatene bekreftes delvis av en global undersøkelse fra PEW Research, der svarene fra Sverige, Polen og Singapore skiller seg positivt ut ved å være mindre kritiske til rikdom. Svensker ser heller ikke de rikes innflytelse som et problem.
En ny studie fra Ipsos, bestilt av arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv, bekrefter dette bildet og viser at den markedsvennlige holdningen også gjelder Danmark, Finland, Norge og Estland.
I de nordiske landene tror folk flest at Janteloven gjelder – at de er mer misunnelige enn folk i andre EU-land. Men når de blir spurt om egne holdninger, tegner det seg et annet bilde. De fleste er nøytrale i synet på rike, og enda viktigere: flere er positive enn negative. Rundt 30 prosent er ganske eller svært positive til rike i alle landene, unntatt Estland, der flere er nøytrale. I Norge er 30 prosent positive til rike, mens bare 18 prosent er negative.
Det er også bred enighet om de rikes påvirkning på samfunnet. I alle landene ser flere de rikes bidrag som positivt snarere enn som negativt. I Norge mener 40 prosent at rike bidrar positivt til samfunnet, mens bare 13 prosent er negative. Vi innbiller oss altså at vi er mer misunnelige enn vi faktisk er.
Et viktig funn er at folk i de fem landene har et likeartet syn på næringsliv og velstand. Et klart flertall mener at bedrifters overskudd primært skyldes at de tilbyr gode produkter og tjenester. Andelen er høyest i Danmark, med 80 prosent, og lavest i Sverige, med 68 prosent. I Norge er andelen 74 prosent. Bare et mindretall ser overskudd som uttrykk for utnyttelse.
Over halvparten mener at alle tjener på økonomisk vekst – i Norge 53 prosent. Likevel svarer omtrent hver tredje person at vekst bare gavner noen på bekostning av andre. Dette er overraskende i velutviklede markedsøkonomier, ettersom det strider mot en av de viktigste leksjonene fra de siste to hundre årenes økonomiske historie: at vekst skaper nye verdier og løfter hele samfunn ut av fattigdom.
Synet på innsats og belønning er et annet felles trekk. I alle landene mener dobbelt så mange at det viktigste er at man gjennom egen innsats kan forbedre sin situasjon – selv om dette fører til ulikhet – sammenlignet med dem som setter likhet først. Over 70 prosent mener at gründere bør ha mulighet til å tjene godt, dersom de lykkes, og at bedre vilkår for næringslivet gagner hele samfunnet.
Holdningene til skatt underbygger dette. De skandinaviske landene har alle et høyt skattetrykk i global sammenheng. Omtrent halvparten i Sverige, Danmark og Norge mener at skattetrykket er for høyt. Andelen som mener at det er for lavt, er liten – mellom to prosent i Estland og åtte prosent i Sverige. I Norge mener 58 prosent at skatten på næringslivet er for høy og bør senkes for å fremme vekst.
Samlet sett bekrefter undersøkelsen at det finnes en sterk konsensus i Norden og Estland: innsats skal lønne seg, vekst gavner hele samfunnet, og skattene er for høye. Det virkelig interessante er ikke forskjellene mellom landene, men hvor like vi er. Når andre deler av verden preges av mistillit til markedsøkonomien, ser vi i vår del av verden at det er tillit og optimisme. Det er en styrke som vi bør bygge videre på – og et argument for at politikken ikke bør drives av misunnelse, men av tro på menneskers skaperkraft.
Skrevet av
René Bongard
Sjef for opinionsanalyse i Svenskt Näringsliv
Anders Ydstedt
Partner i Scantech Strategy Advisors og rådgiver for Svenskt Näringsliv
Mathilde Fasting
Idéhistoriker og siviløkonom, dr.rer.pol., Civita
Teksten er publisert i Finansavisen 4.5.2026.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Hvite elefanter i næringspolitikken
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
