Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Mathilde Fasting

Publisert: 29. mai 2026

I 2005 avskaffet Sverige arveavgiften. Norge fulgte etter i 2014. Nå har forskere ved Handelshøyskolen i Stockholm forsket på hva som skjedde etter at avgiften ble avskaffet der.

Forskerne har sammenlignet private, familieeide bedrifter som hadde arvinger mellom 12 og 30 år, med bedrifter som ikke hadde arvinger. Utvalget er på totalt 37 000 bedrifter og ser på årene fra 2003 til 2007. Dette er typisk bedrifter med konsentrert eierskap, eid av familier eller gründere, der beslutninger tas av noen få personer som også er eiere i bedriftene. Hypotesen er at dersom arveavgiften påvirker eiernes tidshorisont og strategiske beslutninger, inkludert overføring av bedriften til neste generasjon, så vil det vise en endring, sammenlignet med bedriftseiere som ikke har arvinger, når arveavgiften fjernes.

Forskerne har konkret sett på netto salg, lønnsomhet, vekst, produktivitet, betalt skatt og betalt lønn. Resultatene er svært interessante. Avskaffingen av den svenske arveavgiften har i korte trekk ført til at bedriftene der det var arvinger tok beslutninger som gjorde at bedriftene deres over en treårsperiode vokste med åtte prosent mer enn de bedriftene som ikke hadde arvinger. Forklaringen som gis er at bedriftene fikk beholde mer kapital når de ikke skulle betale arveavgift, og dermed at eierne tok beslutninger om vekst og investeringer for fremtiden. Ikke nok med at bedriftene vokste, de fikk bedre lønnsomhet og betalte også mer i lønn og/eller ansatte flere mennesker. Bedriftene ble også mer solide og hadde bedre likviditet.

Det kanskje mest overraskende er at forskerne finner dynamiske virkninger. Bedriftene som hadde arvinger, og som skulle betalt arveavgift ved et generasjonsskifte, viser seg å betale mer skatt etter at arveavgiften ble avskaffet. Mens skattebetalingen utviklet seg likt i bedriftene mens arveavgiften ble innkrevd, økte selskapsskatten med 10 prosentpoeng mer årlig i bedrifter med arvinger enn i bedrifter uten arvinger etter at arveavgiften ble avviklet.

Dette er relevant for den norske debatten om formuesskatt. Arveavgift kan ses på som en formuesskatt som forfaller hver generasjon, eller motsatt, at formuesskatt er en årlig arveavgift for den formuen som varer mer enn én generasjon. De svenske forskerne henviser til debatter om formuesskatt og påpeker at denne typen skatter, formuesskatt og arveavgift, forstyrrer og påvirker negativt beslutninger som innebærer risiko, som vekst og utvidelser, ansettelser og investeringer. Dette er beslutninger som representerer risiko og beslaglegging av kapital, og når risikofaktoren, det vil si arveavgiften eller formuesskatten, forsvinner, øker verdiskaping, sysselsetting, lønninger og veksten.

Arveavgiften ble avskaffet i Norge i 2014, men ble erstattet av et kontinuitetsprinsipp som innebærer at en arving tar med seg det opprinnelige verdigrunnlaget for det som arves. Når det som arves en gang selges, vil arvingen få en gevinstbeskatning, i dag på 22 prosent, av hele verdistigningen, også den mor eller far hadde opparbeidet før de døde. Det er derfor uriktig å hevde at Norge ikke beskatter arv. Jeg har tidligere beregnet at inntektene til staten over tid fra økt gevinstbeskatning blir større enn da arveavgiften eksisterte.

Det er lite som tyder på at skattekommisjonen kommer til å anbefale innføring av arveavgift. Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten beslaglegging av kapital ved arveavgift. Siden dette direkte kan relateres til formuesskatten, er det å håpe at kommisjonen anbefaler å avskaffe den.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 27.5.2026.

Publisert: 29. mai 2026