Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?
Aukrust har sagt han vil prioritere. Nå må han si hva han vil slutte med.
Publisert: 22. april 2026
Norsk bistand blir spredt over stadig flere områder. Løsningen er færre prioriteringer. Historiens største internasjonale bistandskutt kom i fjor. Konsekvensen? 22 millioner mennesker kan miste livet innen 2030.
Dette gjør det enda viktigere at norske bistandskroner oppnår så gode resultater som mulig. Bistand som spres tynt utover svekker resultatene på bakken. Der har utviklingsminister Åsmund Aukrust en jobb å gjøre. De siste 60 årene har antallet tematiske prioriteringer i norsk bistand økt. Bistanden går blant annet til sult, matsikkerhet, klima, energi, fattigdomsbekjempelse, ulikhet, kvinners rettigheter, helse, humanitær nødhjelp, likestilling og demokrati.
Listen er lang og utvides stadig. Hvert tema er viktig i seg selv. Likevel er det på tide å erkjenne at Norge ikke kan gjøre alt og begynne å peke ut hva vi skal slutte med.
I et nytt Civita-notat peker vi på hvorfor det ikke nedprioriteres i bistanden. Årsaken er ikke mangel på kunnskap eller forslag til prioriteringer, men heller mangelen på insentiver til å velge noe bort. Nye utviklingsministere ønsker naturligvis å sette sitt preg på bistanden, noe som ofte gjøres ved å lansere en ny satsing for å få synlighet og vise handlekraft. Nedprioriteringer utløser derimot motstand.
Kutt i satsinger kan alltid knyttes til negative konsekvenser for mennesker i nød. Her spiller bistandsbransjen en rolle som interesseaktør. For bistandsorganisasjonene innebærer nedprioritering kutt i egne budsjetter og arbeidsplasser. Derfor er motstanden mot kutt ofte godt organisert, mens få taler avviklingen sin sak.
For å sikre reell prioritering i norsk bistand, må trenden med tematiske utvidelser stoppes. Prioritering er ikke et mål i seg selv. Det er likevel nødvendig for at bistanden skal bli mer effektiv. Vi foreslår å begrense bistanden til maksimalt fem tematiske områder, noe som ville vært mer enn en halvering av dagens tolv. Et begrenset antall prioriteringer vil tvinge frem valg. Nye satsinger kan ikke lenger bare legges til, men må erstatte eksisterende.
Med færre prioriteringer kan de 56 bistandsmilliardene konsentreres og brukes bedre. Tyskland har nedprioritert kraftig ved å gå fra over 25 separate innsatsområder til fire tematiske prioriteringer. De viser at det er mulig.
Regjeringen gjennomgår nå norsk utviklingspolitikk, og utviklingsministeren har erkjent behovet for prioritering. Likevel er ikke erkjennelsen nok. Den nye stortingsmeldingen kan ikke bare peke ut hva Norge skal satse på. Den må også tydeliggjøre hva Norge skal prioritere ned. Antall tematiske prioriteringer burde kuttes til maksimalt fem, og Regjeringen må jobbe bredt i Stortinget for at prioriteringene får ligge fast over tid.
Aukrust har sagt han vil prioritere. Nå må han si hva han vil slutte med.
Teksten er publisert i Klassekampen 20.4.2026.





