Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

Mathilde Fasting

Hege Moen

Publisert: 28. mai 2026

Kan man hevde at det ikke finnes utenforskap i Norge, når to av ti står uten arbeid eller utdanning?

Professor i økonomi, Kalle Moene, skriver til DN 9. mai at et norsk utenforskap ikke eksisterer. Men to av ti nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, samtidig som viktige samfunnshjul stadig mangler arbeidskraft.

Moene viser til et arbeidsliv som ikke er godt nok tilpasset folk med helseproblemer, lav utdannelse eller minoritetsbakgrunn. Mindre sjenerøse velferdsytelser som er vanskelige å få tilgang til, uten økt tilgang til tilrettelagt arbeid, vil øke utryggheten uten å få flere i arbeid.

Samtidig viser Bedriftsundersøkelsen for 2026 fra Nav at Norge mangler 34.000personer for å fylle ledige jobber.

Vi må utforske nye løsninger

Vi mener det er politisk rom for å være langt mer ambisiøs på vegne av velferdsstaten. Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

Vi tror ikke at de som mottar uføretrygd, bevisst går inn for å motta passiv trygdeytelse framfor jobb. Likevel er det verdt å peke på anerkjente psykologiske forhold knyttet til forskning innen adferdsøkonomi, som har økt forståelsen for hvordan mennesker kan ta irrasjonelle beslutninger ved usikkerhet.

Vi tror at brukere av Nav som har opplevd mye usikkerhet i arbeidslivet, gjerne søker økonomisk trygghet gjennom stabil offentlig inntektssikring. Psykologiske mekanismer kan bidra til at brukere ved opphør av en ytelse, heller søker en annen velferdsytelse enn å ta steget tilbake i et ustabilt og/eller tungt belastet arbeidsforhold. Hvis enkelte øyner risiko for å miste en trygg og stabil velferdsytelse, kan det i verste fall trigge tapsaversjon, noe som igjen kan bidra til å låse folk til velferdssystemet fremfor å søke arbeid.

Myndighetene har nylig gått med på å øke fribeløpet for de arbeidsuføre. Det betyr at uføre kan jobbe og tjene opptil 130.000 kroner uavkortet. Da kan hundre prosent uføretrygd, kombinert med et fribeløp, i mange tilfeller tilsvare lønnen til en ordinært fulltidsansatt i et lavtlønnsyrke. Videre innebærer det at 100 prosent uføretrygd kombinert med lønn opp til fribeløpet, kan gi høyere samlet inntekt enn om man lar seg arbeidsavklare av Nav til deltidsjobb og gradert uføretrygd. Slike uheldige økonomiske insentiver er forsket på og bekreftet av SSB.

Påbyggingsmodell

Vi har ingen ambisjon om å gjøre livet vanskelig for folk som sliter. Men for de som mottar flere velferdsytelser samtidig hos Nav, lønner det seg ikke alltid å jobbe. Vi tror at flere som står i mangeårige og utmattende arbeidsavklaringsløp hos Nav, ville ha valgt å jobbe mer hvis de opplevde at arbeid ikke rokket ved deres økonomiske trygghet, samtidig som det faktisk lønte seg.

Vi mener å ha løsningen på dette dilemmaet ved at en påbyggingsmodell samler alle offentlige ytelser og lønnsinntekter i en felles avkortningsordning, hvor samlede inntekter alltid øker når man arbeider, men hvor økt inntekt graderer ned offentlig inntektssikring. Vi tar til orde for et enklere system som gir folk «sterkere rettigheter». Det vil si at hver enkelt lettere kan forstå om man kvalifiserer for en velferdsutbetaling eller ikke.

Garantiinntekt og påbyggingsmodellen inneholder en garantert minsteinntektssikring (lag 1) og fire tillegg til påbygging (lag 2) som til sammen kompenserer for jobbhindringer knyttet til både omsorgsoppgaver, manglende skolegang, helseutfordringer og sykdom.

Vi mener at mange i dag kunne ha jobbet noe med tilstrekkelig tilrettelegging, og introduserer aktiverende stønader og bruk av subsidiert arbeid til påbygging (lag 3). En slik løsning byr på mindre pisk og mer gulrot. Framfor å stille krav og varsle om sanksjonering, ønsker vi å belønne deltakelse og jobbrelatert aktivitet.

Politikere må vise mot

Hvordan hjernen reagerer på ulikhet, avhenger av om det oppleves som rettferdig. Norske forskere innen adferdsøkonomi har vist at ulikhet ved lik innsats kan gi lavere belønningsrespons, men når ulikhet skyldes forskjeller i innsats, finnes motsatt effekt. Dette tyder på at vi i visse tilfeller aksepterer, og til og med liker ulikhet.

Rettferdighetssansen kan gi negative utslag hvis folk opplever økende leveransekrav i jobbsammenheng og hamsterhjulet går varmt, og man opplever at flere som kunne ha jobbet noe, ikke bidrar etter evne.

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre systemet, ettersom vi tross alt omfordeler nær 700 milliarder kroner årlig via 100 forskjellige pengestøtteordninger og ytelser i Nav.

Teksten er publisert i Altinget 26.5.2026.

Publisert: 28. mai 2026