Ikke vanstyre fra Norges Bank i pengepolitikken
Det er riktig at husleier utgjør en vesentlig andel av konsumprisindeksen, men det tar flere år før økte renter kan slå ut i husleiedelen av indeksen.
Publisert: 19. april 2026
I et innlegg i DN 14. april hevder sjeføkonom Jan Andreassen i Eika-gruppen at det nå er pengepolitisk vanstyre i Norge. Han begrunner det med at når renten heves for å bremse inflasjonen, fører det til høyere husleier. Husleier utgjør en vesentlig del av konsumprisindeksen, noe som betyr at inflasjonen blir høyere. Prisveksten må da dempes desto mer på andre komponenter av konsumprisindeksen.
Andreassen burde vite at det ikke er slik det fungerer. Det er riktig at husleier utgjør en vesentlig andel av konsumprisindeksen, men det tar flere år før økte renter kan slå ut i husleiedelen av indeksen. Løpende leier kan etter loven kun reguleres med den generelle konsumprisindeksen, en gang i året. Først hvert tredje år er det adgang til å justere leien opp til «gjengs» leienivå.
Nye husleiekontrakter kan derimot raskt påvirkes av høyere rente og andre økte kostnader som utleier måtte få, hvis leietagerne aksepterer det.
Husleiedelen i konsumprisindeksen omfatter leieutviklingen på eksisterende og nye kontrakter. Det er de eksisterende som dominerer. Alt dette er godt forklart på SSBs hjemmesider, som burde være blant Andreassens favorittsider.
Mekanismen blir heller slik at høyere generell inflasjon fører til høyere vekst i husleiene som igjen bidrar til å vedlikeholde en høy inflasjon. Mekanismen for regulering av eksisterende husleier kan bidra til en pris-prisspiral, og er heller et godt argument for at høy inflasjon bør kveles innen rimelig tid.
Andreassen ber de som husker perioder med verre pengepolitisk vanstyre enn i dag, om å ta kontakt. Jeg melder meg. I moderne tid vil jeg trekke frem 1970- og 1980-årene som verst, 1990-årene som uklare, og de siste 25 årene som den beste perioden vi har hatt.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 17.4.2026.





