En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Publisert: 21. februar 2022
Det har Braanen rett i.
Han tegner deretter en karikatur av høyresiden, som visstnok bare drømmer om billig arbeidskraft, usikre tilknytningsformer og «working poor», mens den snille venstresiden prøver å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet og flere ungdommer, inn i arbeid.
Det er riktig at høyresiden gjennomgående ønsker litt mer liberale regler i arbeidsmarkedspolitikken enn venstresiden gjør. Men formålet er ikke slik Braanen karikerer det. Formålet er å gi flere en sjanse til å komme inn i arbeid, både ved å senke terskelen og gjøre det mulig for bedrifter og virksomheter å ansette flere.
Endringer som regjeringen nå gjør, kan få konsekvenser i begge retninger: Det kan bli tryggere arbeidsforhold for dem som allerede er innenfor. Men det kan også bli vanskeligere å bli inkludert for dem som er utenfor. Og det gjelder, enten vi snakker om midlertidig arbeid, innleie eller EØS-vandring.
Ingen seriøse politikere kan overse slike dilemmaer.
Det er heller ikke sant, slik Braanen fremstiller det, at bare venstresiden er opptatt av å få flere som nå står utenfor, inn i arbeid. Noen vil kanskje si tvert om, siden venstresiden har så nær tilknytning til fagbevegelsen. Den er naturlig nok mer opptatt av egne medlemmer, som ofte har arbeid, enn de som ikke er medlemmer og står uten arbeid. Og interessene er ikke alltid de samme.
I Norge mottar hver åttende innbygger i alderen 20 – 64 år en såkalt helserelatert ytelse (unntatt sykepenger). Det er flere enn i andre europeiske land. Mange av dem kan ikke arbeide, men vi vet også at mange både kan og vil arbeide hel- eller deltid. Jeg antar at det blant annet er disse Braanen sikter til.
Vi har lang erfaring for å si at det ikke er så lett å få flere i denne gruppen inn i arbeidslivet. Også da jeg var arbeidsminister i 1989/90, var det en viktig oppgave for eksempel å få flere mennesker med funksjonsutfordringer inn i arbeidslivet. Det er fortsatt en viktig, og vanskelig, oppgave.
Derfor må det tenkes nytt.
I et notat og en artikkel som min kollega Jon Nicolaisen presenterte i høst, skisserte han flere tiltak for å få flere unge i arbeid. Her er bare noen av dem, som bør sees i sammenheng med resten av notatet:
- Nedsettelse eller fjerning av arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger. Dette kan eventuelt suppleres med lønnstilskudd.
- Økt lønnstilskudd til lærlingeplasser.
- Økt tilskudd til praksisplasser.
- En gradering av AAP og sykepenger etter arbeidsinntekt, slik at det er mulig å kombinere graderte ytelser med deltidsarbeid.
- En oppmykning av aldersgrenser som gjør det lettere å få arbeid uten å ha fullført videregående skole. Laveste tillate alder for arbeidstakere bør vurderes redusert fra 18 til 16 år.
Ingen på venstresiden har kommentert disse forslagene.
Men siden Braanen nå er opptatt av at vi har en gyllen mulighet til å få flere unge inn i arbeid, så griper han kanskje sjansen?
Innlegget er publisert i Klassekampen 19.2.2022.
Relatert
Hvor mange ansatte trenger Statkraft?
Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart
Faktaresistent friskoledebatt
Norden i NATO! Norden i EU?
Dumping og jumping
