Økonomi

Strømstøtten bidrar til høyere rente

Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.

Publisert: 7. juli 2022

For de av oss som levde da inflasjon og rente på ti prosent var det normale, er det interessant å observere forbauselsen som inflasjonsoppgangen nå skaper. En hel generasjon har aldri opplevd høy inflasjon. Mange andre har glemt hva det var, og trodd inflasjonen var død for alltid.

Den såkalte Phillips-kurven, sammenhengen mellom lønnsvekst og stramheten i arbeidsmarkedet, gjaldt tilsynelatende ikke lenger. Plutselig gjorde den det likevel, og plutselig kom det kraftige prisimpulser på enkeltprodukter som står i fare for å utløse en lengre periode med høy inflasjon.

At noen priser går kraftig opp er ikke inflasjon, men konsekvenser av plutselig økt etterspørsel eller redusert tilbud av enkeltprodukter. Inflasjon er vedvarende prisstigning på de fleste varer og tjenester. Vi får inflasjon når det ikke bare er prisøkninger på enkeltprodukter, men når det blir en spiral hvor også lønningene øker, som så igjen fører til prisøkninger på flere og flere produkter.

I bunn og grunn er inflasjon et resultat av at det er for mye kjøpekraft i økonomien i forhold til tilgangen på varer og tjenester. Vi får da en generell prisoppgang som reduserer verdien av kjøpekraften inntil den tilsvarer det som er tilgangen på varer og tjenester. Inflasjon blir det imidlertid først når aktørene i økonomien ikke aksepterer nedgangen i kjøpekraften, og får kompensasjon.

Kompensasjonen kan komme fra offentlige støtteordninger, eller det kan være høyere lønninger. Er det stor knapphet på arbeidskraft og en fragmentert situasjon i Stortinget, er det lettere å få gjennomslag for høyere lønninger, og/eller priskompensasjon over statsbudsjettet.

Er kjøpekraften større enn tilgangen på varer, tjenester og arbeidskraft, er det bare én løsning: Verdien av kjøpekraften må ned. Det kan skje på tre hovedmåter:

Strammere statsbudsjett, det vil si reduserte utgifter eller økte skatter.
Høyere renter.
La prisstigning spise opp verdien av kjøpekraften, uten kompensasjoner.

Statsbudsjettet er blitt vesentlig mer ekspansivt etter at tegnene til høyere inflasjon begynte å synes i fjor høst, og bidrar med det til høyere inflasjon. Da må renten settes så høyt at kjøpekraften reduseres tilstrekkelig og slik at mulighetene til å kreve kompensasjoner svekkes. Når renten heves, bindes mer kjøpekraft i høyere rentebetalinger, og mindre ny kjøpekraft kommer til i form av lån.

Renten kommer fra et svært lavt nivå, etter at den ble kuttet kraftig våren 2020. Da Norges Bank så de sterke, finanspolitiske tiltakene som raskt ble vedtatt under pandemien, burde banken ha satt renten noe opp igjen tidligere. Kuttet til null i mai 2020 fremsto da og nå som spesielt underlig.

Pengebruken over statsbudsjettet er høy. Det opprinnelige 2022-budsjettet kunne vært noe strammere. Likevel ble utgiftene økt med vel 60 milliarder kroner i løpet av første halvår i år, til tross for at inflasjonsvarsellampene blinket rødt. Oljepengebruken øker riktignok med «bare» 30 milliarder kroner, men innstramningseffekten i år av å trekke inn 12 milliarder kroner av kommunenes ekstraordinært høye inntekter, er heller tvilsom. Kommunene hadde ikke budsjettert med å bruke dem i år, men det gjør nå staten. En annen «inndekningspost» er beregningsteknisk oppjustering av statens underliggende inntektsvekst med 11 milliarder kroner.

Finanspolitikken er endret så kraftig i ekspansiv retning at den opplagt bidrar til høyere rente. For utenforstående er det vanskelig å anslå hvor mye den økte pengebruken bidrar med. I revidert nasjonalbudsjett presenteres det stiliserte effektberegninger, blant annet på renten, av kortvarige sjokkøkninger i offentlig forbruk. Innretningen og tidsforløpet er her annerledes enn budsjettøkningene i vinter. Blant annet er en betydelig del av merutgiftene overføringer (blant annet strømstøtte), og det virker mindre ekspansivt på økonomien enn offentlig forbruk.

Forskere i SSB har imidlertid beregnet hvordan ulike hovedtyper av statsbudsjettutgifter virker på økonomien. Ut fra disse beregningene, og beregningene i revidert nasjonalbudsjett, vil jeg røft anslå at renten kan bli rundt ½ prosentpoeng høyere enn tilfellet ville vært hvis rammene for budsjettet fra i fjor høst var blitt holdt. Det tilsvarer om lag 2/3 av økningen i rentebanen som Norges Bank presenterte 23. juni.

Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, istedenfor en målrettet ordning, fører til at mange får høyere renteutgifter. Trolig er det unge boligeiere som kommer mest negativt ut av dette.

Jeg regner med at regjeringen, når den nå i august skal legge siste hånd på budsjettforslaget for 2023, har registrert at Norges Bank i sine prognoser har lagt til grunn en kraftig tilstramning i statsbudsjettet for det neste året.

Kronikken var publisert i DN 5. juli 2022.