statsbudsjett offentlige utgifter kutt innstramming — Laget med Sora.

Retorikk får ikke budsjetter i balanse

Mitt hovedpoeng om at offentlige utgifter må bremses om skatter og avgifter skal reduseres, står seg.

Publisert: 29. april 2026

Stortingsrepresentant Hilde Grande (Frp) har et interessant svar (17. april), til min kommentar i Minerva 10. april. Jeg spurte om høyresiden har «long covid». Mitt hovedpoeng var at aktiv næringspolitikk og vekst i offentlige utgifter svekker mulighetene til å få gjennomført skatte- og avgiftslettelser. Borgerlig side har de siste tiårene slitt med å samle seg om en politikk som prioriterer skatte- og avgiftslettelser fremfor vekst i offentlige utgifter. Grande og jeg er enige om at det er et mål med mer frihet og lavere skatter og avgifter. Det er også forståelig at Grande er kritisk til dem som fremstiller kutt i avgifter som det samme som å øke offentlige utgifter. Det er usaklig og ubalansert, dersom vekst i offentlige utgifter knapt får kritiske spørsmål mens avgiftslettelser fører til ramaskrik. Grande skriver at også jeg omtaler «vedtaket om lavere drivstoffavgifter som om det øker offentlige utgifter». Det var ikke meningen fra min side. Jeg er enig i at det er en forskjell. Min hensikt var å berede grunnen for skatte- og avgiftslettelser.

Ved valget i fjor høst skjedde det som alltid skjer når Frp er størst: borgerlig side taper valget. Dette er nærmest blitt en naturlov, men det kan selvfølgelig endre seg. En av grunnene til at det likevel skjer, er at den såkalte lillavelgeren ikke liker at ytterkantene blir for store. Ansvarlig økonomisk styring er viktig for norske velgere, og det tjener Arbeiderpartiet på når Frp blir stort. Men denne trenden tror jeg er i ferd med å endre seg. Nils August Andresen har skrevet godt om hvordan det som er ansvarlig, har flyttet seg til Frps fordel. Ofte overdrives det hvor uansvarlig Frps økonomiske politikk er. Selv om kritikken ofte er feilaktig, bør det ikke føre til latskap i Frp, slik at kritikerne likevel får rett. Hvis borgerlig side blir størst ved neste stortingsvalg – og i tillegg Frp største parti – kreves det mye av Frp. At avgiftskutt ikke er det samme som subsidier kan bare bli retorikk, om borgerlig side ikke klarer å samle seg om brems eller helst kutt i offentlige utgifter, slik at avgifts- og skattelettelser har budsjettmessig inndekning. Dieselavgiften som nå i all hast ble kuttet, har ført til at Frp har spurt statsråden om støttetiltak. Det lukter subsidier likevel: «Vil statsråden ta initiativ til å kompensere drivstoffbransjen for dokumenterte lagertap som følge av avgiftsreduksjonen?»