Velferdsstaten
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Avkommersialiseringsutvalget
Det er mange svakheter med utvalgets rapport, men det er kanskje mest avgjørende hva den ikke bruker tid på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Profittforbud kan koste det offentlige dyrt
Nullprofittutvalget kan paradoksalt nok føre til at det offentlige må ut med store summer til de samme aktørene som man ønsker å forby.
Private i velferdenVelferdstjenester
Nok et utvalg om barnefattigdom
Det er mye viktigere at forslagene vi kom med i 2017 nå iverksettes, enn at det kommer nok en utredning.
VelferdsstatenFattigdomUlikhetVelferdstjenester
Hva er problemet?
Velferdstjenestene bør organiseres slik at man får best og flest mulige tjenester ut av skattepengene. Merkelig nok er ikke det angitt som utgangspunkt for mandatet til nullprofitt-utvalget.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Hvorfor feie bort forslaget til en ny velferdsløsning ved å utelukke halve modellen?
Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Kan en ny velferdsmodell løse utfordringer med fattigdom?
Vi kan alle være enige om at nåværende velferdssystem har store svakheter, skriver Hege Moen og Mathilde Fasting.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Klokt og pragmatisk av LO-ledelsen
LOs leder Peggy Hessen Følsvik ønsker ikke å «frede» pensjonsgrensen på 62 år, melder Klassekampen tirsdag. Hun utviser med dette en ansvarlighet som vi er helt avhengige av for å bevare velferdsstaten.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Karensåret er ikke alene årsak til fattigdom og sosial urettferdighet
Hva da med å se på en helt ny velferdsmodell før de tøffe nedskjæringene melder seg? Vi mener garanti-inntekt og påbyggingsmodellen bør undersøkes nærmere, og håper at flere partier er nysgjerrige på hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet. For vi kan vel alle være enige om at dagens løsning ikke fungerer optimalt?
Velferdsstaten
Feil om fødsels- permisjon
VelferdsstatenVelferdstjenester
Jeg har skiftet mening om foreldrepermisjon
Foreldrene bør få bestemme hvordan de vil dele foreldrepermisjonen. Det er godt mulig at fedrene vil ta ut mindre permisjon, men det har skjedd mye siden fedrekvoten ble innført i 1992.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Bank forvirrer videre om friskoler
I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.
RettsstatRuspolitikk
Forskere kan gjerne stemme Rødt, hvis de er modige nok
Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.
ForskningVelferdsstaten
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Biden og norske sykehjem, ok, men hva med svenskene?
Vi har mer å lære av vårt naboland Sverige, enn USA, Canada eller Storbritannia når det kommer til privat kontra offentlig drift.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Aktivitetskrav eller tillit i NAV?
Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Snøballeffekten
Når ytre venstre jakter på alt som ikke representerer «demokratisk styring», kan det tyde på at ideelle velferdsleverandører er de neste på listen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Enda flere lapper til velferdssystemets «lappeteppe»?
Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy?
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Skredes ideologiske sump
Et mangfold av private aktører, med ulike eier- og organisasjonsformer, har lenge spilt, spiller fortsatt og vil lenge spille en svært viktig rolle for at staten skal oppfylle sine velferdsgarantier til befolkningen.
Velferdsstaten
Klassekampen og fellesskap
Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Hva tør regjeringen å utrede?
Det er oppsiktsvekkende at ikke de tre partiene Ap, Sp og SV er mer nysgjerrige på hvordan vi kan få mest mulig ut av de offentlige ressursene vi i fellesskap har til rådighet.
Private i velferdenVelferdstjenester
Fellesskap er mer enn staten
Den språklige forskjellen knyttet til begrepet fellesskap(et) er mer enn semantikk. Den avslører forskjellige måter å se samfunnet og staten på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Makroperspektivet i velferdsdebatten
Når presset på helse- og omsorgssektoren øker i fremtiden, er mitt tips at vi vil se tilbake på debatten om fortjeneste med stor forundring.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Marsdals metode
Et forbud mot kommersielle aktører, slik Magnus Marsdal metodisk argumenterer for, kan få store negative, utilsiktede konsekvenser for norske skattebetalere og norske barn, skriver Aslak Versto Storsletten.
Private i velferdenVelferdstjenester
Siste svar om bolig
Et totalt gjennomregulert boligmarked, slik vi tidligere hadde i Norge, vil ikke sørge for at flere får mulighet til å eie egen bolig.
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Et brudd med den norske utredningsmodellen
Det har etter hvert blitt svært vanskelig å forstå hvorfor venstresiden mener at det er fornuftig å fase ut alle offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud. Det inntrykket man får, er at det, av en eller annen grunn, er galt å tjene penger på velferd. Men hvorfor er det galt?
Private i velferdenVelferdstjenester
Kunnskapsløst av Skrede
Når Anders Skrede angriper min problematisering av ideelle aktørers kapasitet og interesse i velferden, kommer hans manglende kunnskap om både tidligere og nåværende tider til syne.
VelferdsstatenPolitikk og samfunnPrivate i velferden
Det store bildet om velferdsstaten
Agendas Tiril Rustad Halvorsen bedriver «cherry picking» i sitt svar til meg om velferdsstaten. Dermed forsvinner de lange linjene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Individuell pensjonssparing: Nå får du kun spare 15.000 i året
Den nye regjeringen har vist seg svært kortsiktig i sin vurdering av en pensjonsordning, den burde også tenkt langsiktig. Når det gjelder pensjon bør rammebetingelsene være stabile og ha et langsiktig perspektiv, ikke være gjenstand for ulike regjeringers forgodtbefinnende i statsbudsjettsforhandlinger.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Frivillighetens år 2022
Skal vi ha et uavhengig og selvstendig sivilsamfunn, trenger vi økt oppmerksomhet om stiftelsenes rolle.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Boligpolitikk: Omvendt bevisbyrde, Asheim?
Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Hva må gjøres i helsevesenet?
Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.
ArbeidslivVelferdsstatenOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Et nullsumspill?
Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet
Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Kan vi ha tillit til næringslivet?
Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?
Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk