Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Velferdsstat

Publisert: 26. juni 2017

Hva er en velferdsstat?

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. En velferdsstat sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en  minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.

Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.

Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.

Typer av velferdsstater

Velferdsstater deles gjerne i tre typer, selv om kategoriene er omstridte og modellene gradvis blir mindre distinkte: (1) Den sosialdemokratiske, som finnes i Norden og Nederland, og som i stor grad baserer seg på universelle ordninger og i mindre grad lener seg på markedet eller familien. (2) Den konservative eller kristen-demokratiske, som finnes i kontinental-Europa og i større grad er basert på forsikringsordninger, og der bedriftene og familien spiller en sentral rolle. (3) Den anglosaksiske liberale, der markedet står sentralt og staten hovedsakelig tar ansvar for de som ikke klarer seg i markedet. USA, Japan, Sveits og Canada regnes som slike velferdsstater.

Velferdsstatens historie

Et av de første forsøkene på å skape en omfattende, nasjonal velferdsstat var forsikringsordningene under Bismarck i Tyskland på 1870-tallet. Deretter ble ordninger for de fattigste og resten av befolkningen etablert og utvidet over tid, med større utvidelser spesielt etter den store depresjonen på 1930-tallet og etter andre verdenskrig.

Det politiske eierskapet til velferdsstaten må deles mellom mange aktører: Arbeiderbevegelsen har stått sentralt, men også konservative og liberale har fått gjennomslag for viktige prinsipper. Spesielt kan man trekke frem de prinsippene liberale William Beveridge i Storbritannia knesatte under andre verdenskrig, og som har hatt stor innflytelse også i Norden. Beveridge argumenterte for at staten måtte ta ansvar for å hindre nød, uvitenhet, sykdom, dårlige boforhold og lediggang.

Universaliteten i den norske velferdsstaten er først og fremst knyttet til velferdstjenester. Overføringer er i hovedsak behovsprøvd og selektive. Den norske velferdsstaten er omfordelende og reduserer økonomisk ulikhet ved at de med høyest inntekt betaler mest skatt, mens ytelsene er jevnere fordelt utover befolkningen.

I de fleste land har utgiftene til velferdsstaten økt betydelig gjennom de siste tiårene. Det er i dag mange land som må redusere utgiftene på grunn av svekket evne til å betale. Også Norge kan komme til å måtte spare inn i tiårene som kommer, blant annet som følge av eldrebølgen, fordi det blir flere som skal ha ytelser fra velferdsstaten uten at det ventes en tilsvarende økning i antallet som skal finansiere den.

Artikkelen er sist oppdatert 8.5.19.

 

videre lesning

Eirik VatnøyMarius DoksheimMathilde Fasting

Den norske velferden

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.
Norsk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen
Mathilde Fasting

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstaten

Velferdsstaten

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 2. mars 2022
Bærekraftig velferdsstat Velferdsstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sirkulærøkonomi

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep for en tankegang om at ressursene i økonomien skal brukes og avhendes på en bærekraftig måte.
Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemer
domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo