Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Omsorg, eldre, lege, hender
iStockphoto.com
Velferdsstaten

Snøballeffekten

Når ytre venstre jakter på alt som ikke representerer «demokratisk styring», kan det tyde på at ideelle velferdsleverandører er de neste på listen.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 18. februar 2022

Ytre venstre, herunder Rødt og SV, har vind i seilene. En av de to partienes fremste fanesaker har i lang tid vært kampen mot kommersielle velferdstilbydere. Politikken til de to partiene kan enkelt og presist summeres opp med at de ønsker et totalforbud mot alle former for fortjeneste i offentlig (del)finansierte velferdstjenester.

Tankegangen baserer seg på en ide om at private aktører som oppnår fortjeneste på å levere velferdstjenester, uansett hvor liten eller stor fortjeneste det dreier seg om, ikke er bra. Det er rett og slett galt.

En konsekvens av en slik tankegang er at det som er galt, etter hvert vil omfatte mer. Kravet om et totalforbud mot fortjeneste i velferden, blir kun begrunnet med at fortjeneste er galt, uten at det fremvises belegg for hvorfor det er galt. Det henvises riktig nok til at penger som er bevilget til barnehager, skal gå til barnehager, at penger som er bevilget til eldreomsorg, skal gå til eldreomsorg og så videre, men dette gir liten mening uten å vurdere konsekvensene av ikke å tillate kommersielle velferdstilbydere.

Hva som konkret er galt, er med andre ord ikke særlig lett å forstå.

Denne utviklingen fører fort til det som på engelsk kalles «a slippery slope». Det som oppfattes som galt, kan komme til å omfatte stadig mer. På norsk kan vi kalle det en snøballeffekt. I likhet med snøballen som ruller og blir stadig større, vil det som oppfattes som galt med private velferdstilbydere, omfatte stadig mer.

I dag er det fortjenestebaserte leverandører i velferden som er galt. I morgen kan det bli verdibaserte, ideelle leverandører – enten fordi også de kan oppnå en form for fortjeneste, eller fordi de er organisert som stiftelser, har religiøse formålsparagrafer eller lignende.

Historisk har norsk venstreside næret stor skepsis mot verdibaserte tjenester og private ideelle organisasjoner som har tilbudt slike tjenester. Men dette ser ut til å ha endret seg. I dag trekker for eksempel både Rødt og SV frem at ideelle organisasjoner skal supplere offentlige aktører i driften av velferdstjenestene.

Men den eneste forskjellen mellom kommersielle og ideelle aktører, rent juridisk, er at de ideelle ikke kan dele ut utbytte til eiere. Ellers fungerer for eksempel kommersielle og ideelle konserner etter samme prinsipper. Også ideelle aktører må ha, og får, overskudd, for å sikre videre drift, og for å få midler til annen virksomhet som de driver innad i konsernet. Heller ikke da vil alle pengene som er bevilget til barnehagedrift eller eldreomsorg, nødvendigvis gå til akkurat dette.

Ett eksempel: I Bergen la Den norske kirke alle barnehagene inn i et aksjeselskap som drev med fortjeneste. Overskuddet fra barnehagedriften ble deretter brukt til å dekke kirkelig aktivitet i byen. Deler av offentlige midler til barnehagedrift ble altså brukt til andre kristne formål.

Når ytre venstre tradisjonelt har vært skeptisk til verdibaserte, ideelle aktører, så er det naivt å tro at dette ikke kan skje igjen.

En indikasjon på dette fikk vi i Klassekampen 3. februar. Der kunne vi lese at Rødt og SV er skeptiske til at Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB skal gå sammen om å opprette en ny stiftelse som skal eie og drive Nasjonalgalleriet i Oslo. Dette ble begrunnet med at det er «fare for at vi får inn aktører som ikke er så genuint opptatt av kunsten, men desto mer av økonomisk profitt», samt at «slike stiftelser fort kan leve sitt eget liv som det er vanskelig for fellesskapet å styre».

Denne retorikken minner voldsomt om den retorikken som de samme partiene bruker om kommersielle velferdstilbydere. Den er nærmest identisk.

Her snakker vi altså om kunst, ikke omsorg for «sårbare personer». Hvis det er fare for at stiftelser bryr seg mer om profitt enn om kunst, er det ikke da fare for at stiftelser bryr seg mer om profitt enn om omsorg?

Gang på gang så hører vi ytre venstre (og andre) fremheve at helse- og omsorgstjenester er noe helt særegent, der fortjeneste ikke hører hjemme, fordi det dreier seg om omsorg for «sårbare personer». Derfor må vi ha «demokratisk styring og kontroll».

Men bruk av ideelle stiftelser representerer tydeligvis heller ikke «demokratisk kontroll», slik Rødt og SV oppfatter det. Og ideelle stiftelser er en relativt utbredt organisasjonsform for ideelle aktører som tilbyr velferd.

Det kan virke som vi er ferd med å se konturene av snøballeffekten allerede. Ideelle velferdsleverandører bør stålsette seg. Når ytre venstre er ferdig med sin heksejakt på kommersielle leverandører, blir fort de ideelle neste på bålet.

Innlegget var publisert i Vårt Land 16. februar 2022.

Mer om velferdsdebatten

Aslak Versto Storsletten

Det store bildet om velferdsstaten

Agendas Tiril Rustad Halvorsen bedriver «cherry picking» i sitt svar til meg om velferdsstaten. Dermed forsvinner de lange linjene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Aslak Versto Storsletten

Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet

Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
https://www.istockphoto.com/ Photo: ideabug
Aslak Versto Storsletten

Kommersielle barnevernsaktører er et viktig supplement i velferdsstaten

Regjeringens politikk kan føre til at vi ikke får et helhetlig og tilstrekkelig godt tilbud innenfor barnevernet.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Aslak Versto Storsletten

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
trygder
Aslak Versto Storsletten

Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?

Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
Barn i klatrestativ i barnehage
Aslak Versto Storsletten

Marsdals metode: Debatten om kommersielle aktører i barnehagesektoren

Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.
Private i velferdenVelferdstjenester
Publisert: 17. februar 2022
Ideelle aktører Velferdsstaten Private velferdsleverandører
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lege helse
Aslak Versto Storsletten

Folk (flest) bør betale mer for fastlegetjenester

Om helsevesenet skal være tilgjengelig for alle må ressurser brukes effektivt.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
paris frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Konspiratorisk om Macron

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo