Boligpolitikk

Et nullsumspill?

Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 13. januar 2022

Runar Døving (Klassekampen 8. januar) har rett i at et mål om at alle skal eie sin egen bolig, er lite realistisk. Det er heller ikke viktig at absolutt alle må eie. I noen situasjoner kan det beste være å leie, for eksempel om en bor et sted over en kortere periode. Det er også slik at noen ønsker å spare sine penger i andre ting enn bolig – næringsvirksomhet, aksjer, eller edle metaller, for den saks skyld.

Det er fullt mulig å argumentere godt for at våre folkevalgte bør endre skattepolitikken. I dag betaler man langt mer i skatt på utbytte fra aksjeinvesteringer enn man betaler på rente- og eiendomsinntekter. Slik trekkes kapital mot eiendom i stedet for annen næringsvirksomhet. Dette gapet bør kanskje lukkes. Rentefradraget, verdsettingsrabatten i formuesskatten og ingen gevinstbeskatning på primærbolig, gjør også at det i dag er mer gunstig å investere i bolig, enn for eksempel i aksjer. For å hindre overinvestering i bolig, kan det være aktuelt å likestille skattleggingen av bolig med andre investeringsobjekter.

Problemet jeg har med Døvings første innlegg (Klassekampen 4. januar) er at han fremstiller det som om det norske boligmarkedet har spilt fallitt. Men i det store og hele er det norske boligmarkedet en stor suksesshistorie, mye takket være Willoch-regjeringens dereguleringer i 1980-årene. Det er nokså unikt at vi har en så stor selveiende befolkning. Og det bidrar med en rekke positive konsekvenser, som jeg forsøkte å forklare i forrige innlegg (Klassekampen 7. januar).

Nå er det riktignok flere som ikke har mulighet til å eie bolig og i stedet må leie. Men skal vi følge Døvings logikk (boligmarkedet er «beviselig» en dårlig ordning for befolkningen), så er det et onde at om lag 80 prosent eier sin egen bolig, fordi om lag 20 prosent leier. Det blir som å hevde at det er ille at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom har sunket kraftig siden 1980 (ikke medregnet pandemi), fordi noen mennesker har blitt mye rikere i samme periode. Men verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.

Innlegget var publisert i Klassekampen 11. januar 2022.

Mer om boligmarkedet

Aslak Versto Storsletten

Boligmarkedets realiteter

Når Døving hevder at det frie boligmarkedet «beviselig» er en dårlig ordning for befolkningen, fortjener det en imøtegåelse.

BoligpolitikkØkonomi

Simon Seland

Er en tredje boligsektor løsningen?

Dette notatet drøfter effektene av å etablere en tredje boligsektor i Oslo og argumenterer for at det er lav utbyggingstakt, i samspill med rekordlave renter, som er de viktigste årsakene til den sterke prisutviklingen i hovedstaden.

BoligpolitikkVelferdsstatenPolitikk og samfunn

Er det for vanskelig å skaffe seg bolig?

Har Norge et velfungerende boligmarked? Bør staten ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet? Og hvilke tiltak er mest effektive for å dempe prisveksten i Oslo og hovedstadsregionen? Hør ny episode av Liberal halvtime med Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

BoligpolitikkØkonomi

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Aps Frode Jacobsen går i ring

Arbeiderpartiets fremste skattepolitiker har avslørt at han ikke aner hvordan norsk næringsliv ser ut.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Rikere på papiret, men ikke når skatteregningen kommer

Nå som perioden med «gratis» penger er over, vil mange få utfordringer. Debattene om skatteøkningene og den økte utflyttingen av større og mellomstore næringsdrivende fra landet tyder på at mange av dem forstår dette.

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Kunnskapsløst om norsk næringsliv

De som eier norske bedrifter, kan regne, og de må, i motsetning til Jacobsen, forholde seg til realitetene.

NæringspolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Lytt til oppdretterne med interesse, men også med sunn skepsis

Etter min vurdering er det en dårlig idé å gå inn for et system som har innebygd i seg store svakheter, som det en produksjonsavgift har, istedenfor å gå inn for å rette opp de uheldige elementene som er i regjeringens forslag.

NæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Uforståelig at Høyre vil ha lakseskatt à la Færøyene

En produksjonsavgift må betales enten oppdrettsvirksomheten går i pluss eller minus. Vi vet allerede at et avgiftsbasert system som på Færøyene vil være et uklokt valg.

SelskapsskattNæringspolitikkSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Påstander om feil blir ikke riktige av at de gjentas

SVs Kari Elisabeth Kaski mener at formuesskatten bør «være adskillig høyere i dag enn i 2013» og «mye mer progressiv». Dette kan bety nye skattesjokk. Hva mener Ap/Sp-regjeringen om det?

FormuesskattSkatt og avgifter