Boligpolitikk

Et nullsumspill?

Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 13. januar 2022

Runar Døving (Klassekampen 8. januar) har rett i at et mål om at alle skal eie sin egen bolig, er lite realistisk. Det er heller ikke viktig at absolutt alle må eie. I noen situasjoner kan det beste være å leie, for eksempel om en bor et sted over en kortere periode. Det er også slik at noen ønsker å spare sine penger i andre ting enn bolig – næringsvirksomhet, aksjer, eller edle metaller, for den saks skyld.

Det er fullt mulig å argumentere godt for at våre folkevalgte bør endre skattepolitikken. I dag betaler man langt mer i skatt på utbytte fra aksjeinvesteringer enn man betaler på rente- og eiendomsinntekter. Slik trekkes kapital mot eiendom i stedet for annen næringsvirksomhet. Dette gapet bør kanskje lukkes. Rentefradraget, verdsettingsrabatten i formuesskatten og ingen gevinstbeskatning på primærbolig, gjør også at det i dag er mer gunstig å investere i bolig, enn for eksempel i aksjer. For å hindre overinvestering i bolig, kan det være aktuelt å likestille skattleggingen av bolig med andre investeringsobjekter.

Problemet jeg har med Døvings første innlegg (Klassekampen 4. januar) er at han fremstiller det som om det norske boligmarkedet har spilt fallitt. Men i det store og hele er det norske boligmarkedet en stor suksesshistorie, mye takket være Willoch-regjeringens dereguleringer i 1980-årene. Det er nokså unikt at vi har en så stor selveiende befolkning. Og det bidrar med en rekke positive konsekvenser, som jeg forsøkte å forklare i forrige innlegg (Klassekampen 7. januar).

Nå er det riktignok flere som ikke har mulighet til å eie bolig og i stedet må leie. Men skal vi følge Døvings logikk (boligmarkedet er «beviselig» en dårlig ordning for befolkningen), så er det et onde at om lag 80 prosent eier sin egen bolig, fordi om lag 20 prosent leier. Det blir som å hevde at det er ille at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom har sunket kraftig siden 1980 (ikke medregnet pandemi), fordi noen mennesker har blitt mye rikere i samme periode. Men verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.

Innlegget var publisert i Klassekampen 11. januar 2022.

Mer om boligmarkedet

Aslak Versto Storsletten

Boligmarkedets realiteter

Når Døving hevder at det frie boligmarkedet «beviselig» er en dårlig ordning for befolkningen, fortjener det en imøtegåelse.

BoligpolitikkØkonomi og velferd

Simon Seland

Er en tredje boligsektor løsningen?

Dette notatet drøfter effektene av å etablere en tredje boligsektor i Oslo og argumenterer for at det er lav utbyggingstakt, i samspill med rekordlave renter, som er de viktigste årsakene til den sterke prisutviklingen i hovedstaden.

BoligpolitikkVelferdsstatenPolitikk og samfunn

Er det for vanskelig å skaffe seg bolig?

Har Norge et velfungerende boligmarked? Bør staten ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet? Og hvilke tiltak er mest effektive for å dempe prisveksten i Oslo og hovedstadsregionen? Hør ny episode av Liberal halvtime med Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

BoligpolitikkØkonomi og velferd

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Tredje boligsektor er et feilspor

Med stigende priser er eierlinjen under press, og mange av politikernes forslag til løsninger vil kunne gjøre vondt verre. 

BoligpolitikkØkonomi og velferd

Steinar Juel

Vrir på temaet

Vi kan være enige om at ingen i Civita har angrepet boligutleie som virksomhet og ment det er noe mindreverdig.

BoligpolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Tøv om boligutleie og skatt fra Eiendom Norge

Vi trenger et leiemarked, og derfor også personer og bedrifter som investerer i boliger for utleie. Ingen i Civita mener at det er en mindreverdig form for virksomhet.

BoligpolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Snarveier til å tjene penger blir utnyttet

Manifest Analyse kritiserer godtgjørelsene i Freyr, men støtter samtidig en politikk som legger til rette for tilkarring og urettmessig gevinst.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Kristin ClemetMathilde Fasting

Bjerksund og Schjelderup villeder

Tittelen på Bjerksund og Schjelderups opprinnelige innlegg var «Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg», og de viste deretter til «en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap».

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Det har blitt dyrt å eie aksjer

Usikkerheten rundt skatt gjelder ikke bare for norske bedriftseiere og investorer, men for halve Norges befolkning, som sparer i aksjer og aksjefond.

Økonomi og velferdPersonskattSkatt og avgifter