Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Boligpolitikk

Siste svar om bolig

Et totalt gjennomregulert boligmarked, slik vi tidligere hadde i Norge, vil ikke sørge for at flere får mulighet til å eie egen bolig. 

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 27. januar 2022

I den siste tids diskusjon om boligmarkedet i Klassekampen har jeg fått motargumenter fra tre forskjellige hold – sist ut er Alf Jørgen Schnell 19. januar. Diskusjoner på så mange fronter fører fort til mye vranglesning, samt at vi leser forbi hverandre. Her er noen avsluttende oppklaringer fra min side.

Markeder er ikke perfekte, ei heller boligmarkedet. Markeder må reguleres på best mulig vis, så det gir best mulig utfall for flest mulig. Som jeg skrev, er det kanskje på sin plass å endre skattepolitikken. I dag betaler man langt mer i skatt på utbytte fra aksjeinvesteringer enn på rente- og eiendomsinntekter. Kapital søker nesten alltid dit hvor den gir mest avkastning. Derfor trekkes kapital mot eiendom i stedet for annen næringsvirksomhet. Hvis dette gapet lukkes, vil det bidra til at eiendomsinvestorer gjør mindre god butikk.

Men et totalt gjennomregulert boligmarked, slik vi tidligere hadde i Norge, vil ikke sørge for at flere får mulighet til å eie egen bolig. Vil man virkelig gjøre noe med boligprisveksten og sørge for at flere kan eie sitt eget hjem, er det bare én ting som virkelig monner: Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel må rettes opp. Beregninger fra HousingLab ved Oslomet viser at 10.000 flere boliger i Oslo, alt annet likt, ville redusert prisene med ti prosent.

Problemet er at bygging av nye boliger fortsatt er strengt regulert. Oslo er den kommunen som bruker lengst tid på å gjøre tomter byggeklare. Dersom boligprisveksten i en by skal dempes, må planprosessene effektiviseres. Regelverket for bygging av boliger bør forenkles, og myndighetene bør begrense krav og pålegg overfor boligbyggere. Detaljregulering, som leilighetsnormen i Oslo, bør det også bli mindre av. Normen hindrer at det bygges flere små leiligheter av den typen de mange unge som kommer til byen, trenger.

Det er smått fascinerende å se hvordan Schnell og andre ser ut til å tro at dersom vi bare får massivt med såkalt sosial boligpolitikk, så vil plutselig alle utfordringer løse seg selv. Planøkonomiske løsninger fungerer svært sjelden, det finnes det en rekke bevis på oppigjennom historien.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 25.1.2022.

tidligere innlegg i debatten

Aslak Versto Storsletten

Et nullsumspill?

Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Aslak Versto Storsletten

Boligpolitikk: Omvendt bevisbyrde, Asheim?

Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.
BoligpolitikkØkonomi
Aslak Versto Storsletten

Selveierdemokratiet

Hva betyr egentlig selveierdemokrati? Hva har det vært historisk og lever vi i et selveierdemokrati i dag? Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.
BoligpolitikkDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Publisert: 27. januar 2022
Boligpolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arv
Theodor Barndon Helland

Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift

For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
AvgifterArveavgiftSkatt og avgifter
Europaparlamentsvalget 2019, valg, Europa, EU
Jan Erik Grindheim

Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.
EU og EØS
Strøm, strømkabler, strømmaster, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Lars Peder Nordbakken

Norge bør forenes til ett strømrike

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.
Offentlig eierskapNorsk politikkØkonomi
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo