Profittforbud kan koste det offentlige dyrt

Nullprofittutvalget kan paradoksalt nok føre til at det offentlige må ut med store summer til de samme aktørene som man ønsker å forby.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 30. august 2022

Så er det nedsatt, utvalget som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Er et profittforbud i realiteten mulig å gjennomføre? Ja, det er nok mulig. Men det blir trolig fryktelig dyrt for deg og meg.

Barnehagesektoren kan brukes som eksempel. I over 20 år har svært mange private aktører investert midler i utbygging og drift av barnehager. Private barnehager har, siden det svært vellykkede barnehageforliket i 2003, basert sin drift og sine investeringer på en rett til økonomisk likebehandling med kommunale barnehager. Frem til 2010 var det fri etableringsrett.

Hvis det offentlige skal legge beslag på den kapitalen som har blitt bygd opp i de ulike selskapene, ligger det an til rettslig konflikt. Et profittforbud kan på sett og vis sammenlignes med konfiskasjon av privat eiendom. Hvis det blir rettslig strid, vil det offentlige ha en dårlig posisjon, nettopp fordi det i 20 år (i praksis lenger enn det) har vært helt akseptabelt for private barnehageeiere å gå med overskudd og ta ut fortjeneste. Det kan med andre ord komme til å koste det offentlige dyrt.

Noen velger å vise til at det er innført et forbud mot at friskoler i Norge kan gi utbytte eller konsernbidrag. Her kan vi igjen bruke barnehagesektoren som eksempel. Den historiske bakgrunnen for henholdsvis barnehage- og friskolesektoren er svært ulik. Friskolene er i realiteten kun et supplement til den offentlige skolen, fordi det uansett er skoleplasser til alle. Friskolene har dessuten vært underlagt forbud mot å ta ut utbytte siden friskoleloven ble innført for over 50 år siden. Private barnehager, derimot, har om lag 50 prosent av alle barnehageplasser. Private barnehager er dermed helt avgjørende for at norske kommuner kan oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass.

Private barnehageeiere har helt berettigede forventninger om at når de investerte egne og lånte midler i barnehagesektoren, som private aktører, må de ha rett til å oppnå en normal økonomisk avkastning på sine investeringer på linje med det som er vanlig for private virksomheter ellers.

I Norge er det en grunnlovsmessig rett til full erstatning. Et profittforbud kan i realiteten rive bort hele grunnlaget for videre drift for de ulike private velferdstilbyderne. Dette kan bli dyrt å erstatte for det offentlige. I tillegg kommer europeisk lov, som regulerer hvilke rettigheter utenlandske selskaper som driver velferdstjenester i Norge, har. Et profittforbud kan være i strid med den frie bevegelsen av kapital, samt friheten til å drive tjenester, siden det ikke har vært begrensinger på dette tidligere.

Et alternativ kan selvsagt være at staten og kommunene bare kjøper alle selskapene som leverer velferdstjenester, samt at man lar være å fornye avtaler som løper ut. Men også her blir konklusjonen den samme: Det blir svært dyrt for norske skattebetalere.

Dette er bare den umiddelbare kostnaden ved å utelukke kommersielle – i tillegg kommer de mindre synlige kostnadene når det blir mindre innovasjon, læring og effektivisering. Resultatet kan altså bli at velferdsstaten leverer både dyrere og dårligere tjenester til befolkningen.

Innlegget var publisert i Nettavisen 28. august 2022.