Politisk ordbok

Den nordiske modellen

Publisert: 27. juni 2017

Hva er den nordiske modellen?

Den nordiske modellen er det økonomiske, politiske og institusjonelle systemet som kommer aller tydeligst til uttrykk i Norge, Sverige og Danmark, og som med visse modifikasjoner også kjennetegner Finland og Island. Måten man kombinerer markedsøkonomien med trepartssamarbeid i arbeidsmarkedet og universell velferdsstat på, trekkes frem som særegent for modellen.

De nordiske landene kjennetegnes alle ved å være sterke, liberale demokratier med konsensus- og kompromissdrevne politiske institusjoner. Demokratiet er velfungerende, og sterke sivile rettigheter og mindretallsbeskyttelse, inkludert det som regnes for å være verdens sikreste eiendomsrettigheter, er bærebjelker i systemet.

Beslutningsprosessene i politikken er preget av omfattende og brede høringer og medvirkning. Dette kommer særlig til uttrykk i det formaliserte samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og gjennom trepartssamarbeidet mellom arbeidslivets parter og staten.

At fagforeningene har hatt stor oppslutning, har gjort at deres interesser i større grad enn i mange andre land har samsvart med en bredere fellesinteresse, selv om det også finnes klare eksempler på unntak fra dette bildet. Tilsvarende har en omfattende organisering av arbeidsgiversiden trolig gitt bedre samarbeid, og man har fått resultater man ellers ikke ville hatt.

Det proporsjonale valgsystemet i de nordiske landene har ledet til hyppige mindretalls- og koalisjonsregjeringer som har krevd utstrakt samarbeid mellom partiene. Det bidrar til at modellen er omstillingsvennlig og fleksibel.

Offentlig sektor

Alle de nordiske landene har en velferdsstatsmodell som skiller seg noe fra modellen i andre land, idet man i Norden vektlegger staten som problemløser fremfor markedet eller familien.

Velferdsordningene er i stor grad skattefinansiert og omfordelende, og noen av de viktigste ordningene er universelle, dvs. at ordningene ikke er behovsprøvd, men gis til alle innenfor den relevante gruppen.

Tjenestene er også i stor grad offentlig drevet og administrert, noe som fører til at offentlig sektor er relativt stor og skattene relativt høye. Offentlig sektor er derfor også viktig både som arbeidsgiver og tjenesteyter. Forskjellene mellom de ulike velferdsmodellene er likevel ikke store. De aller fleste rike land har for eksempel relativt høyt skattenivå og omfattende sosiale ordninger.

Markedsøkonomi

Et annet kjennetegn ved den nordiske modellen er at alle landene har en svært åpen og relativt fri markedsøkonomi. Alle industrialiserte land er blandingsøkonomier, men blandingsforholdet mellom offentlige inngrep og næringsfrihet varierer. I de nordiske landene er offentlige inngrep relativt færre enn mange andre steder, og i tillegg er de politiske inngrepene oftest gjort for å få markedene til å fungere bedre, heller enn for å sette markedene til side. Handelen med utlandet er viktigere enn for mange andre land, og på de aller fleste områder har man frihandel.

Modellen har ofte blitt trukket frem som vellykket, og det har særlig blitt pekt på at den klarer å kombinere gode velferdsordninger med høy produktivitet og vekst. Dette kan forklares på flere måter, bl.a. har vi en produktivitetsfremmende velferds- og arbeidsmarkedsmodell som legger til rette for høy sysselsetting og risikotaking. Modellen gir også små lønnsforskjeller, som kan gi insentiver til å omstille seg og utnytte relativt dyr arbeidskraft på en produktiv måte. I bunnen ligger en velfungerende markedsøkonomi.

Alle landene har små, åpne økonomier som er helt avhengig av det frie internasjonale varebyttet. Det gjør konstant omstilling og markedstilpasning helt nødvendig. På de aller fleste områder er også den innenlandske handelen fri og markedsbasert. Det bidrar til vekst og effektivitet i økonomien og muliggjør dermed velferdsordninger.

Som nevnt er de nordiske landene kjennetegnet ved sterke, liberale rettigheter. For økonomien er spesielt de private eiendomsrettighetene viktige. Gjennom disse blir markedstilpasningene gjort gjennom desentraliserte, private avgjørelser. De nordiske landene er blant de mest markeds- og næringslivsvennlige landene i verden.

Utfordringer

Det er også noen ulemper ved den nordiske modellen. Relativt mange havner utenfor arbeidsmarkedet og mottar trygd eller nyter godt av andre sosiale støtteordninger. Modellen kan svekke det personlige ansvaret. Det er også et spørsmål om modellen er egnet til å håndtere økende mangfold, blant annet som følge av innvandring. Det er mye som tyder på at modellen vil møte finansielle utfordringer når det blir færre sysselsatte i forhold til antall eldre. De senere årene har også produktivitetsveksten falt markant.

Modellen er blitt til gjennom mer enn hundre år med politisk enighet og uenighet. Det er ikke en statisk modell, men heller et resultat av en dynamisk prosess der samfunnets institusjoner tilpasses samfunnets behov. Derfor har også forskjeller mellom de nordiske landene ført til at modellen over tid har blitt gradvis mer differensiert landene imellom.

Artikkelen er sist oppdatert 19.8.25.

videre lesning

Eirik VatnøyMarius DoksheimMathilde Fasting

Den norske velferden

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.

Norsk politikkVelferdsstaten

Lars Peder Nordbakken

Den norske økonomiske modellen: Liberal og sosial

Dette notatet diskuterer den norske økonomiske modellen gjennom syv ulike modeller, fra 1800-tallet til i dag. Notatet ser også på sammenhengen mellom de politiske spillereglene og målte institusjonelle kvaliteter, og inneholder en oversikt over reformer siden 1980-tallet.

LiberalismeØkonomiske systemer og modeller

Marius Doksheim

Nr. 7 2011: Den nordiske modellen

Samfunnssystemet i Norge og våre nordiske naboland – det som omtales som ”den nordiske modellen” – har de senere år fått en del oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Nøyaktig hva modellen, enten den kalles norsk, nordisk eller skandinavisk, egentlig består av, og hva som gjør den såpass vellykket, er imidlertid ofte uklart, spesielt i den politiske debatten. I dette notatet presenteres noen av de positive og negative sidene ved modellen og vi vil forsøke å gi noen forklaringer på dens suksess og hvilke utfordringer den står overfor.

VelferdsstatenØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.

Økonomi og velferd

Aslak Versto Storsletten

Offentlig og privat tradisjon i den nordiske velferdsmodellen

Dette notatet viser den sentrale rollen private aktører, både ideelle og kommersielle, har spilt i utviklingen av vår felles velferdsstat.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Lars Kolbeinstveit

Nr. 16 2015: Den nordiske tilliten

Tilliten i Norge og Norden er høy sammenlignet med tilliten i resten av Europa og verden. I dette notatet forsøker vi å forklare hvorfor det er slik. Vi ser også på ulike hypoteser om hva som truer det høye tillitsnivået i de nordiske landene.

IdeerDemokrati og rettigheterSivilsamfunnet

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

Skatt og avgifter