Biden og norske sykehjem, ok, men hva med svenskene?
Vi har mer å lære av vårt naboland Sverige, enn USA, Canada eller Storbritannia når det kommer til privat kontra offentlig drift.
Publisert: 1. april 2022
Vi bør lytte til president Bidens advarsel om kommersielle sykehjem, også i Norge, skriver Anders Kvale Havig i Sunnsoft, og de to forskerne Brooke A. Hollister og Charlene Harrington i innlegg i DN 28. mars. Ifølge de tre viser forskning at kommersielle sykehjem i USA, Canada og Storbritannia leverer dårligere kvalitet og er dyrere enn ikke-kommersielle. Dette gjelder spesielt for kjededrevne sykehjem eid av private equity-fond.
USAs president Joe Biden tok dette opp i «State of the Union»-talen 1. mars i år.
Havig, Hollister og Harrington mener erfaringene fra USA, Canada og Storbritannia kan overføres på norske forhold. Grunnlaget for den påstanden er at de har «besøkt flere amerikanske sykehjem, både kommersielle og offentlige, og disse drives ikke fundamentalt forskjellig fra i Norge, og pasientene har tilnærmet samme behov».
Det vitenskapelige grunnlaget for å overføre erfaringene fra USA, Canada og Storbritannia på Norge, er svært tynt.
Det er riktig at det er lite forskning og data på kostnader og kvalitet ved norske sykehjem drevet at ulike aktører. Noe finnes imidlertid, og de refereres til i Velferdstjenesteutvalgets rapport (NOU 2020:13). Konklusjonene er at det ikke synes å være systematiske forskjeller i kvaliteten på tjenestene som leveres.
Studier av kostnadene ved sykehjemstjenester er det enda mindre data på. Noen studier tyder på at kostnadene blir lavere ved konkurranseutsetting, men kostnadene som er med i de analysene er ikke fullstendige.
Det foreligger flere studier på svenske erfaringer enn på norske. Noen av disse er gjengitt i NOU 2020:13. En nyere studie kom imidlertid for om lag ett år siden («Privatizing welfare services, Lessons from the Swedish Experiment»). I Sverige er om lag 20 prosent av sykehjemmene private, de fleste kommersielt drevne. For de fleste kvalitetsindikatorene som brukes, kommer private sykehjem ut noe bedre enn offentlige.
Private har gjennomgående lavere kostnader, og det erfares at offentlige sykehjem lærer mer effektiv styring og organisering av private. I Norge har vi noen eksempler på tilsvarende læring når ideelle aktører har overtatt sykehjem fra kommersielle.
Det er beklagelig at det ikke er bedre data på norske forhold. Den norske og svenske velferdsmodellen er mer lik hverandre enn den norske og amerikanske. Derfor har vi nok mer å lære av svenske erfaringer, enn av amerikanske.
En kan bare undres over at de tre ikke har noen referanser til nordiske erfaringer.
Innlegget var publisert i DN 29. mars 2022.
Mer om private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Offentlig og privat tradisjon i den nordiske velferdsmodellen
Vi trenger private
Høringsuttalelse til Storberget-utvalgets rapport «Du er henta! Finansiering av private barnehager»
Hva skal vi med de private velferdstilbyderne? Går pengene bare til profitt, eller er de en viktig del av velferdstilbudet?
Private i velferden
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting