Boligpolitikk

Boligpolitikk: Omvendt bevisbyrde, Asheim?

Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 16. januar 2022

I Klassekampen 11. januar hevder Kari Asheim indirekte at undertegnede lyver, fordi jeg i et tidligere innlegg skrev at boligreguleringene forut for Willoch-regjeringens dereguleringer i 1980-årene førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad var salgsoppgjør med «penger under bordet». Dette «er rett og slett feil», hevder Asheim. Videre utfordrer hun meg til å legge fram dokumentasjon for påstanden.

Før dereguleringen av boligmarkedet florerte det av salgsoppgjør med «penger under bordet». For eksempel rapporterte pressen på denne tiden om at det ble tatt betydelige beløp «under bordet» i forbindelse med omsetningen av borettslagsleiligheter i pressområdene. Boligmarkedet utviklet seg i vesentlig grad til en svart parallelløkonomi.

Dette kan Asheim og andre interesserte lese om i blant annet:

* Lie, Einar, «Norsk økonomisk politikk etter 1905», Universitetsforlaget, 2012

* Notaker, Hallvard, «Høyres historie 1975–2005», Cappelen Damm AS, 2012

* NOU 1981: 5, Fast eiendom. Prisregulering og ekspropriasjonserstatning

* Sørvoll, Jardar, «Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970–1989. Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring», masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, UiO, 2007

* Sørvoll, Jardar, «Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010», NOVA, 2011

Det jeg skrev, er ikke feil bare fordi Asheim ikke har kjennskap til det. Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.

Innlegget er publisert i Klassekampen 14.1.2022.

Relatert

Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

IdeerForskning

Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?

Likestilling og feminismeNæringspolitikk

Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

ForskningØkonomi

Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning