Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
barn permisjon
Velferdsstaten

Jeg har skiftet mening om foreldrepermisjon

Foreldrene bør få bestemme hvordan de vil dele foreldrepermisjonen. Det er godt mulig at fedrene vil ta ut mindre permisjon, men det har skjedd mye siden fedrekvoten ble innført i 1992.

Mathilde Fasting

Publisert: 29. april 2022

Debatten om fordeling av foreldrepermisjonen har blusset opp igjen. Ny informasjon fra NAV viser at etter 2018, da permisjonen ble tredelt, tar mor ut sin del og den valgfrie delen, og i tillegg tar 50 prosent av mødrene ut i gjennomsnitt fire måneder ulønnet permisjon.

I Debatten på NRK tirsdag 26.4. ble permisjonen diskutert. Kort fortalt ønsket Frps Sylvi Listhaug full valgfrihet for familien, det vil si at foreldrene kan dele permisjonen slik de vil. KrFs Olaug Bollestad ville redusere kvotene, men også øke permisjonen totalt. Arbeiderpartiet ønsket tredeling, slik det er i dag, mens Unge Venstre ønsket todeling.

To psykologer fremmet resultater fra ulik forskning, men også disse to argumenterte ganske politisk. Den ene ønsket mer tid til mor og mer valgfrihet, mens den andre ville ha tredeling. I panelet var det også en far. Han ønsket kvote til fedre som i dag og eventuelt også en lenger permisjonsordning totalt.

To liberale ordninger

For 25 år siden la Longva-utvalget frem en offentlig utredning om familiepolitikken. Flertallet i utvalget anbefalte foreldrepenger for alle foreldre, med selvstendig opptjeningsrett for fedre, og de ønsket å satse på barnehager med en betydelig subsidiering.

Ellingsæterutvalget, som utredet familiepolitikken i 2017, og som jeg var medlem av, gikk enstemmig inn for å dele foreldrepermisjonen i to, med 20 uker til far og 20 til mor, og med ni ekstra uker til mor av helsemessige årsaker. Far skulle samtidig få selvstendige opptjeningsrettigheter.

Ut fra et liberalt perspektiv kan det argumenteres for to ulike alternative ordninger:

Det ene alternativet er det Ellingsæterutvalget gikk inn for, en modell der permisjonen ikke sees på som et familieanliggende som foreldrene kan dele mellom seg, men som en individuell rettighet. Dette er også Unge Venstres posisjon.

Det andre liberale alternativet er at permisjonstiden fritt kan fordeles mellom foreldrene, og at begge foreldre har selvstendig opptjeningsrettighet

Jeg har skiftet mening

I familiepolitikken er det mange hensyn som står mot hverandre. Barnets beste, familiens beste, likestilling og arbeidslinjen. Vi la for stor vekt på likestilling, da vi argumentere slik vi gjorde i Ellingsæterutvalget. Vi fremmet forslaget basert på et argument for et likestilt foreldreskap hvor likestilling var målet.

Jeg har nå skiftet mening og vil at foreldrene skal få bestemme hvordan de vil dele foreldrepermisjonen. Det å få barn er en beslutning foreldrene tar, og det er også foreldrene som best vet hvordan de skal organisere seg. Det er godt mulig at fedrene vil ta ut mindre permisjon som en følge av at fordelingen er helt valgfri, men det har skjedd mye siden fedrekvoten ble innført i 1992. Jeg er sikker på at fremtidens fedre ønsker å ta ut permisjon, og at mødrene også vil ønske at han gjør det. Hvor mange uker han tar, og hvor mange uker mor tar, er det foreldrene som får avgjøre.

Et viktig perspektiv

Statistikken som nå presenteres viser at det å få barn handler om nettopp det, at mødrene har en større belastning og at foreldrene mener at barnet har det best når mor eller far er hjemme til de ser at barnet kan begynne i barnehage. Den viktigste grunnen til lengre permisjon er at foreldrene ønsker mer tid med barnet, nummer to er amming og tilgang på barnehageplass kommer som nummer tre.

Livet har mange faser, og vi legger stor vekt på å diskutere barnas første leveår. I et 90 år langt liv er småbarnsfasen kort, men viktig. Vi vet at vi i fremtiden må arbeide til vi er godt over 70 år som følge av pensjonsreformene og høyere levealder. Mesteparten av yrkeslivet for både mødre og fedre ligger trolig etter barnefasen for de aller fleste. Det er et perspektiv som er viktig å ha med.

Innlegget er publisert i Nettavisen 27.4.2022.

se mer

Mathilde Fasting

Nr. 7 2015: Foreldrepermisjon og likestilling

En liberal likestillingspolitikk må sørge for at flere valg er mulige, og større aksept for ulike valg, så lenge grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Likebehandling er viktigere enn like resultater. En liberal likestillingspolitikk må bety at alle har like rettigheter. Dette notatet ser på foreldrepermisjon med et liberalt perspektiv. Last ned og les notatet her!
VelferdsstatenLikestilling og feminismeTrygder og pensjoner
familie, mor, far, barn
Ingrid Lerstad

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Lars Kolbeinstveit

Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk

Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
Uncategorized
Publisert: 29. april 2022
Familiepolitikk Foreldrepermisjon
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

statistikk
Steinar Juel

SSB-rapporten om ulikhet – igjen

Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.
ForskningUlikhet
skole barn
Kristin Clemet

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.

Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
stat moral lov
Kristin Clemet

Vi trenger ikke en moraliserende stat

Moralsk kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.
Likestilling og feminismeNæringsliv
Statistikk Entreprenør
Steinar Juel

SSB og forskning på ulikhet

Innlegget fra SSB-forskerne omgår det jeg undret meg over.
ØkonomiUlikhet
Penger vekst
Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
skole lærer
Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo