Velferdsstaten

Klassekampen og fellesskap

Et samfunn består av mange forskjellige fellesskap, ikke bare det statlige. Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.

Eirik Løkke

Publisert: 4. februar 2022

I en lederartikkel 28. januar kritiserer redaktør Mari Skurdal et innlegg jeg skrev i Minervanett.no 27. januar. Der kritiserte jeg Skurdal og Klassekampen for måten de bruker ordet fellesskap på. Hovedpoenget mitt er at et samfunn består av mange forskjellige fellesskap, ikke bare det statlige.  

Skurdal påstår videre at boken «Ulikhetens pris» (2012), dokumenterte at «stor grad av likhet (er) et ubetinget gode for nesten alle samfunnets områder». Det er en svært dristig påstand. Konklusjonene i boken er kritisert, både fra høyre og venstre, for tendensiøs bruk av statistikk. Min kollega Marius Doksheim har i en omfattende gjennomgang vist hvor problematiske mange av påstandene i boken er.

Skurdal avslutter med å hevde at private velferdstilbud bare kommer dem til gode, som kan betale. Men det stemmer ikke. Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.

Innlegget var publisert i Klassekampen 2. februar 2022.

mer om Fellesskap

Eirik Løkke

Fellesskap er mer enn staten

Den språklige forskjellen knyttet til begrepet fellesskap(et) er mer enn semantikk. Den avslører forskjellige måter å se samfunnet og staten på.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Lars Kolbeinstveit

Hva skjer med tillit, fellesskap og samhold etter koronakrisen?

Vi vet at akutte kriser kan gi en kortvarig knekk i tilliten til myndighetene, for eksempel til politiet, slik det skjedde etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport. Biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå, og vi får en langvarig økonomisk stagnasjon, er det mer sannsynlig at tilliten også blir mer varig svekket.     

Velferdsstaten

Fellesskap

I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap.

IdeerPolitikk og samfunn

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Mathilde FastingHege Moen

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Hege MoenMathilde Fasting

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?

VelferdsstatenVelferdstjenester

Mathilde FastingHege Moen

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting