Karensåret er ikke alene årsak til fattigdom og sosial urettferdighet

Hva da med å se på en helt ny velferdsmodell før de tøffe nedskjæringene melder seg? Vi mener garanti-inntekt og påbyggingsmodellen bør undersøkes nærmere, og håper at flere partier er nysgjerrige på hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet. For vi kan vel alle være enige om at dagens løsning ikke fungerer optimalt?

Mathilde Fasting

Hege Moen

Publisert: 2. juni 2022

Trine Østereng i tankesmien Agenda er opptatt av å fjerne karensåret mellom arbeidsavklaringspenger (AAP) og andre ordninger. Sammen med AAP-aksjonen vil de bekjempe fattigdom, og ta et viktig steg for sosial rettferdighet i samfunnet.

Det nevnes ingenting om at den største fattigdomsfellen er å stå utenfor arbeidslivet i lange perioder. Dermed lurer vi på hvorfor det ikke stilles spørsmål ved selve avklaringsprosessen for å få folk i jobb, eller avklart til uføretrygd? Vi snakker jo om opptil seks år på AAP frem til karenstid, uten at mottakeren har fått avklart jobbmuligheter og/eller arbeidsevnen.

Ettersom arbeidsmarkedet skriker etter arbeidskraft for tiden, er det i alle fall ikke mangel på jobb som er problemet nå. I dag etterspørres arbeidskraft i yrker som krever høyere utdanning, men også i yrker hvor kvalifikasjonskravene ikke er så høye, eksempelvis innen butikk, café-, restaurant- og hotellbransjen. Hovedproblemet med karenstiden, slik aksjonsgruppen for AAP ser det, må derfor ligge i å få avklart rettigheter til uføretrygd.

For å kvalifisere til uføretrygd må man dokumentere påviselig sykdom, og all hensiktsmessig behandling skal være forsøkt. Videre må man ha avklart arbeidsevnen via et arbeidsrettet tiltak. Med et slik regelverk finnes det mange hindringer i veien, dersom sykdomsbildet er sammensatt og uklart. Behandlerne ønsker seg ofte god tid til å gjennomføre behandling i henhold til det lovpålagte kravet. I tillegg kan ventelistene være lange, noe som også forsinker arbeidsavklarings-prosessen.

NAV disponerer et stort tiltaksapparat som bistår med jobbsøk og avklaring av arbeidsevnen til de som trenger det. Dermed ligger ikke løsningen i å øke NAV-budsjettene med flere veiledere og økte tiltaksplasser, dersom målet er en raskere arbeidsavklaring.

Vi lurer dessuten på hva Østereng i Agenda og AAP-aksjonen mener om sosialmottakerne som verken har klart å opparbeide rett på sykepenger eller AAP, og som derfor ikke rammes av «fattigdommens nedtellingsklokke»?

Hva med i stedet å innføre en velferdsløsning som sikrer velferdsytelser til alle som trenger det? Vi foreslår en garantiinntekt som kan utløses ved akutt mangel på inntekt, men som også kan vare dersom behovet vedvarer. SSB oppgir per mars 2022 at gjennomsnittlig sosialhjelp per måned ligger like under 10 000 kroner i måneden. Hva hvis dette beløpet utbetales søknadsfritt som en garantiinntekt til alle de som står uten midler til livsopphold?

Videre kan tiden det tar å få uføretillegg knyttet til sykdom og skade kortes ned ved å inntektssikre raskere de som sliter med helseplager, uten å utsette dem for en psykisk utmattende arbeidsavklaringsprosess via NAV.

Et sosialt uføretillegg kan gi kompensasjon for ikke bestått utdanning, dersom man kan bekrefte forsøk med tilrettelegging i skolen i oppveksten (PPT, BUP, barnevern). Da slipper man å oppsøke lege for å dokumentere psykisk sykdom, og man individualiserer da heller ikke årsakene til manglende bestått skolegang. For ytterligere bekjempelse av barnefattigdom vil et aleneforsørgertillegg kunne bygges oppå garantiinntekten.

Som bruker av NAV gjør dagens velferdssystem at det ikke lønner seg å teste ut lavtlønnsyrker ved arbeidsledighet, fordi meldekortsystemet trekker utbetalingene etter antall timer man har vært i jobb. Det er ikke gunstig dersom NAV-ytelse har liknende dagsats med den lønnen man mottar i jobb. Vi mener at en garantiinntekt, kombinert med en øvre inntektsgrense, der det er stort rom for å bygge på med egen lønnsinntekt og/eller trygd, gir bedre incentiver til å prøve seg i et brennhett arbeidsmarked. Dette kan gjøres uansett timelønn og vil være gunstig for den som prøver seg i jobb, sammenliknet med dagens system.

Videre vil vi minne om at alle politiske partier i landet er opptatt av at NAV skal lykkes med å få flere ut i jobb, samtidig som de arbeidsuføre skal få de velferdsytelsene de trenger for å leve gode liv. Sosial rettferdighet og bekjempelse av fattigdom er ikke noe bare venstresiden ønsker seg. Derimot virker det som troen på at dette er mulig, parallelt med at vi avbyråkratiserer og effektiviserer NAV, ikke er like sterk på venstresiden.

Her minner vi om at hardere offentlige prioriteringer vil tvinge seg fram i tiden som kommer. Hva da med å se på en helt ny velferdsmodell før de tøffe nedskjæringene melder seg? Vi mener garantiinntekt og påbyggingsmodellen bør undersøkes nærmere. Unge Høyre har tatt et første skritt ved å vedta at de vil se nærmere på modellen. Vi håper at flere partier er nysgjerrige på hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet. For vi kan vel alle være enige om at dagens løsning ikke fungerer optimalt?

En kortere versjon av innlegget er publisert i Dagsavisen 1. juni 2022.