Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skole, elever, friskole, barn som løper
iStockphoto.com
Velferdsstaten

Bank forvirrer videre om friskoler

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).

Kristin Clemet

Publisert: 24. april 2022

Bank påstår at det regjeringen nå foreslår, er det samme som KrF og de rødgrønne partiene var enige om i 2007. Det stemmer ikke.

I den proposisjonen som regjeringen la frem på fredag, står det, slik jeg også skrev i mitt forrige innlegg (6. april), at det skal legges større vekt på lokale innsigelser mot etablering av nye friskoler og endringer av eksisterende skoler. Dette skaper uforutsigbarhet og er en innstramning for alle friskoler.

Bank nevner ellers ikke at KrF inngikk et nytt forlik om friskoleloven med de borgerlige partiene i 2015, og at den loven vi da fikk, var mer liberal.

Bank hevder at et eventuelt kutt i driftstilskuddet til friskolene i 2022 er Solberg-regjeringens skyld. Nei, det er det ikke. Vi har en Ap/Sp-regjering nå, og den fikk vedtatt statsbudsjettet for 2022 med støtte fra SV.

Bank gjentar påstanden om at det ble åpnet for kommersielle eiere av friskoler på begynnelsen av 2000-tallet, da jeg var utdanningsminister. Det er feil. Det har aldri vært noen restriksjoner på hvem som kan eie og drive friskoler, så lenge de følger reglene.

Det er ikke uvanlig at kommersielle virksomheter også driver ideell virksomhet – akkurat som mange ideelle virksomheter driver kommersiell virksomhet.

Bank mener å vite at det jukses mer med offentlige midler nå enn før. Det har hun ikke belegg for å hevde. Før jeg ble statsråd ble det nesten ikke ført tilsyn med friskolene. Det skyldtes tilfeldigheter og flaks, dersom juks ble avdekket. Utbytteforbudet ble strammet kraftig til da jeg var statsråd, og tilsynet er skjerpet i flere omganger. Noen av de mest alvorlige sakene som er avdekket, ble godkjent da Gudmund Hernes var statsråd.

«Alle former for privat profitt på drift av offentlige finansierte skoler er ulovlig», skriver Bank – og viser hvordan man kan gå seg helt vill i sin iver etter å bruke presumtivt belastende ord og uttrykk.

«Profitt» er ikke et ord som det er vanlig å bruke i daglig tale på norsk, og det er ikke lett å finne ut hva det betyr. Store Norske Leksikon påstår feilaktig at det betyr både «overskudd» og «utbytte», altså to forskjellige ting. Den egentlige betydningen er «overskudd».

Det er selvsagt ikke forbudt å gå med overskudd. Alternativet til å gå med overskudd, er å gå med underskudd, og det kan ingen gjøre over tid. Det som er forbudt, er å ta ut utbytte. At det gjelder alle former for utbytte vet jeg utmerket godt, siden det var jeg som først strammet inn loven på dette punktet.

Det er ingenting i lovforslaget som regjeringen nå har fremmet, som stiller krav til hvem som kan eie friskoler.

Det eneste regjeringen vil, er å kalle både privatskoler og frittstående skoler for «privatskoler», slik at den store forskjellen mellom disse to skoleslagene fortsatt kan tilsløres.

Dessuten vil regjeringen forby blant annet profilskoler, det vil si skoler som har en spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, og gi kommunene en større mulighet til å stoppe de friskolene de ikke vil ha.

Innlegget var publisert i Klassekampen 22. april 2022.

mer om friskoler

Kristin Clemet

«Å kalle det friskoler er et sånt høyretriks»

Begrepet friskole er godt innarbeidet. Også andre land skiller mellom friskoler og rene private skoler.
Skolepolitikk
Autonomi, frihet
Kristin Clemet

Tonje Brenna bidrar ikke til saklig debatt om friskoler

Det virker som venstresiden ser seg tjent med å tilsløre debatten om friskoler.
Skolepolitikk
Kristin Clemet

Friskoler og privatskoler er ikke det samme

Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Friskoler eller privatskoler?

«Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?» Kristin Clemet i Vårt Land:
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Om løftebrudd og friskoler i Politisk kvarter

Kristin Clemet blogger: «I dag var deler av Politisk kvarter ryddet til Trond Giske. Han kunne nemlig «avsløre» at Sundvollen-plattformen legger opp til en helt annen og, som programlederen uttrykte det, «enda verre» friskolepolitikk enn Høyre og FrP lovet før valget. Påstanden ble tatt for god fisk og utgjorde nærmest et premiss for debatten. Men er dette sant? Er Høyre og FrP i ferd med å begå et løftebrudd?»
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskoler skaper mangfold

«De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda,» skriver Ove Vanebo i Vårt Land.
Økonomi
Publisert: 24. april 2022
Friskoler Skole Skolepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
planlegging
Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Private i velferdenVelferdstjenester
kommersielle aktører
Kristin Clemet

Fremtidens velferdssystem

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.
VelferdsstatenPrivate i velferden
salg marked penger
Kristin Clemet

Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.
VelferdsstatenPrivate i velferden

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo