Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
Publisert: 7. april 2022
Debatten om foreldrepermisjon har på nytt blusset opp. Det skjedde også da Jens Stoltenbergs (Ap) regjering økte fedrekvoten fra 10 til 12 uker i 2011 og til 14 uker i 2013.
Og det skjedde da Erna Solbergs (H) regjering reduserte den fra 14 til 10 uker i 2014, for å så øke den til 15 uker i 2018. Med det ble dagens tredelte foreldrepermisjon innført.
Forskjellen mellom tidligere justeringer og nåværende ordning er at det for første gang er blitt tatt permisjonstid fra mor og gitt til far.
Andelen mødre med ulønnet permisjon øker
Foreldrepermisjonsordninger har lenge vært brukt som likestillingsverktøy i norsk politikk. En utvidet fedrekvote skal utjevne kostnadene ved å bli foreldre og få mor raskere ut i arbeid.
Dette likestillingsperspektivet har stått sterkt. Samtidig har det også vært fokus på fedres behov og ønske om tilknytning til barnet og omvendt.
Tallene er imidlertid klare. Navs foreldrepengeundersøkelse fra 2021 viser at det har vært en kraftig vekst i andelen mødre som tar ut ulønnet permisjon.
I 2008 tok 18 prosent av mødre ulønnet permisjon. Et tall som i 2017 steg til 30 prosent. I 2021, etter at den tredelte ordningen ble innført, gikk det opp til 48 prosent.
Denne utviklingen gir ikke likestilling. Den er uheldig. Ved bruk av ulønnet permisjon mister foreldre viktige rettigheter som arbeidstagere. Det svekker blant annet ansiennitets-, pensjons- og sykepengerettighetene.
Ikke bare raskest mulig ut i jobb
I den nye undersøkelsen fra Nav blir mødre stilt følgende spørsmål: «Hvorfor tar dere ulønnet permisjon i forlengelse av foreldrepengeperioden?»
978 svarer at de de ønsker at barnet skal være hjemme lenger. 730 svarer at de ønsker å kunne fortsette å amme barnet.
Totalt var det 2611 respondenter som kunne velge flere svaralternativer. Det er derfor viktig at flere prinsipper ligger til grunn i utformingen av foreldrepermisjon. Det finnes flere faktorer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb.
Ønsket om å kunne amme lengst mulig er blitt forsøkt ivaretatt gjennom arbeidsmiljøloven og tariffavtaler, men har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis.
Medisinske, psykologiske og biologiske aspekter bidrar til å nyansere situasjonen og vektlegger forskjeller mellom mors- og farsrollen. Amming er biologisk betinget og kan ikke likestilles mellom mødre og fedre.
Bør få større valgfrihet
Det er like mange behov å ta hensyn til som det er familier. Derfor er det ikke overraskende at en foreldrepermisjon som gir foreldre mindre valgfrihet, skaper misnøye.
Dagens ordning tar hensyn til kvinner som vil raskt ut i arbeidslivet igjen, men glemmer de resterende 48 prosentene som må ta ut ulønnet permisjon fordi de vil eller må være lenger hjemme med barnet. Dette er et behov mange ikke kan ta seg råd til.
En liberal likestillingspolitikk bør ligge til grunn i utformingen av foreldrepermisjonsordninger. Familier bør få større valgfrihet til selv å bestemme hva som passer for deres familiesituasjon. En ordning bør reflektere dette gjennom å gjøre flere valg mulige.
Øremerket fedrekvote er nødvendig
Men det er forskjell på en økning i valgfrihet og full frihet.
Erfaringer fra Danmark viser at sistnevnte kan ha uheldige konsekvenser. Danmark er det eneste nordiske landet uten fedrekvote, og i 2018 tok danske fedre i snitt ut 32 dager med permisjon.
En kvotefri fordeling er dessverre fortsatt en utopi, og en øremerket fedrekvote er nødvendig.
Problemet oppstår når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 5.4.22.
Relatert
Inflasjon skaper nyfattigdom som det går an å gjøre noe med
Myter og fakta om lønnsomhet i barnehagesektoren
Også staten bruker «skatteparadis»
Sykelønnsdebatt på høyresiden
Ikke sitert på misvisende måte
