Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politi blålys
Rettsstat

Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp

Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.

Henrik Lerstøl Bjørøen

Publisert: 21. april 2022

Den 29. mars i år kom rusreformen igjen til behandling på Stortinget. Utfallet ble det samme som under Solberg-regjeringen; reformen ble nedstemt. Regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, ville ikke gjennomføre en generell avkriminalisering. 

Det ble likevel flertall på Stortinget for å fjerne straff for rusavhengige. Dette har Høyesterett nå fulgt opp.

Ruspolitikk i spagaten

Høyesteretts vedtak om å slutte å straffe rusavhengige for kjøp, bruk og besittelse av mindre kvanta illegale rusmidler, er et etterlengtet ruspolitisk fremskritt. Grunnlaget er nå lagt for en begrenset avkriminalisering, hvor det lages et skille mellom avhengige og ikke-avhengige, såkalt rekreasjonelle brukere. Ikke-avhengige brukere skal fortsatt straffes for mindre rusovertredelser.

Basert på Hurdalsplattformen, er dette i tråd med den ruspolitikk som regjeringen ønsker; å lage et skarpt skille mellom rusavhengige og rekreasjonelle brukere, og behandle disse ulikt. Altså en begrenset avkriminalisering.

Norsk ruspolitikk står dermed i en spagat. På den ene siden skal rusovertredelser møtes med straff, og på den andre siden med hjelp – så lenge brukeren er avhengig nok.

Et ubehagelig definisjonsspørsmål

Hvordan et slikt skille faktisk skal fungere i praksis, er uklart. Juridiske fagmiljøer har argumentert med at en slik differensiering er i strid med Grunnlovens paragraf 98, prinsippet om likhet for loven.

En politikk som skiller mellom avhengige og ikke-avhengige på denne måten, kommer til å bli konfrontert med et ubehagelig definisjonsspørsmål. Det er ikke alltid klart hvorvidt en bruker kan klassifiseres som avhengig. Hvordan rusavhengighet skal defineres, er et grunnleggende spørsmål som Norges nye ruspolitikk må ta stilling til.

Problematisk premiss

Det er også problematisk at politiets makt til å straffe rekreasjonelle brukere, fortsatt vil bestå. Gjennom flere tiår med forbudspolitikk har ikke politiet utøvd sitt mandat på en tillitsvekkende måte. Riksadvokatens rapporter viser at politiet har benyttet inngripende virkemidler som urintester og ransakelser, selv i tilfeller hvor det ikke har vært hjemmelfor dette. Politiet har også blitt kritisert for å agere utenfor sitt mandat, gjennom tette forbindelser til interesseorganisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), en aktiv forsvarer av en straffeorientert ruspolitikk.

Etter kritikk fra jurister og brukerorganisasjoner gikk statssekretær i Justisdepartementet, Erik Sandsmark Idsøe (Sp) ut og beklaget overfor «de som har blitt utsatt for feil», som følge av politiets tvangsmiddelbruk. I et opprop signert av 55 politikere, forskere og samfunnsdebattanter, ble politidirektør Benedicte Bjørnland bedt om å trekke seg. Justisminister Mehl (Sp) nekter å beklage.

Politiets lovstridige praksis er resultatet av en politikk som konsekvent har plassert politiet i posisjon til å straffe brukere gjennom flere tiår. Premisset som ruspolitikken har vært bygd på – at straff forebygger mer enn den skader – må ta mye av skylden for dette.

Sannsynlig med nye overtramp

Dessverre overlever fremdeles ideen om straffens forebyggende virkning hos sittende regjering. Politiet vil fortsatt ha makt til å straffe brukere, til tross for Høyesteretts vedtak. Det er sannsynlig at det vil komme nye maktovertramp fra politiet, så lenge de innehar denne makten.

Ingvild Kjerkol har varslet at et nytt forslag til rusreform skal være ferdig utredet i 2023. Her foreligger en mulighet til å gjennomføre en reform som skaper klarhet, likhet for loven og som er i tråd med FNs konvensjoner og faglige anbefalinger.

En begrenset avkriminalisering er ikke en slik reform. Derfor trenger Norge en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.

Teksten er publisert i Nettavisen 19.4.2022.

narkotikapolitikken

Eirik Løkke

Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.

Rusavhengige trenger helsehjelp, og ikke straff.
Ruspolitikk
Torstein Ulserød

Politiets narkotikaproblem

Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler. Torstein Ulserød i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnRuspolitikk
Lars Fr. H. Svendsen

Narkotikapolitikk – en rettighets- og konsekvensetisk analyse

«Alle alternativene til dagens politikk har uheldige konsekvenser, men det er ikke utslagsgivende. Spørsmålet er om vi har grunn til å tro at de vil ha dårligere konsekvenser enn dagens politikk.» Les Lars Fr. H. Svendsens foredrag om narkotikapolitikken.
Ideer
Publisert: 29. april 2022
Narkotikapolitikk Reformer Ruspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

paris frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Konspiratorisk om Macron

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
demonstrasjon, politikk, parti
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsreform i Frankrike: Kampen om det uforanderlige landet

Arven etter revolusjoner og statskupp har gjort Frankrike til en nasjon som er svært skeptisk til reformer, befolket av mennesker som ikke er redde for å gjøre opprør.
InternasjonaltReformerPolitikk og samfunn
rus hasj narkotika
Eirik Løkke

En krig mot menneskenaturen kan ikke vinnes

Mange frykter at legalisering av narkotika vil føre til anarki. Sannheten er at det er forbudet som skaper lovløse tilstander.
Ruspolitikk
Norsk domstol myndighetene
Steinar Juel

Tilliten til domstolene var lavest i distriktene

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Steinar Juel

Rettssikkerheten og antall domstoler

En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.
Politikk og samfunnRettsstat
Flickr.com/Justis- og beredskapsdepartementet
Steinar Juel

Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?

Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.
Rettsstat

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo