Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Fellesskap, mennesker, silhuetter, gruppe
iStockphoto.com
Velferdsstaten

Fellesskap er mer enn staten

Den språklige forskjellen knyttet til begrepet fellesskap(et) er mer enn semantikk. Den avslører forskjellige måter å se samfunnet og staten på.

Eirik Løkke

Publisert: 29. januar 2022

I venstresidens ideologiske vokabular har begrepet fellesskapet en særlig fremtredende rolle. Begrepet brukes gjennomgående som et slags trumfkort for å argumentere for ens politiske løsninger. Og all den tid borgerlig-liberale ikke er villig til å utfordre premissene for diskusjonen – får venstresiden ofte enkelt spill.

For hvem vil vel være motstander av noe så dypt menneskelig som fellesskap?

Denne formen for retorikk illustreres ofte i Klassekampen. Så også i en lederartikkel 14. januar, signert Mari Skurdal. Skurdal uttrykte glede over at regjeringen skroter fritt behandlingsvalg, ettersom dette visstnok styrker fellesskapet. Og det er altså FELLESSKAPET – i bestemt form entall. Fellesskapet forstås nærmest synonymt med staten, og bygger på en idé om at samfunnet skal styres ovenfra – ettersom borgerne er statens subjekter og knyttet sammen i FELLESSKAPET – bestemt form entall. Men denne måten å betrakte samfunnet på, overser hvordan vi som borgere i praksis forholder oss til andre mennesker.

Faktum er at vi som borgere er en del av mange fellesskap – fellesskap i ubestemt form flertall. Vi har familiære fellesskap. Vi har religiøse, organisatoriske og arbeidsfellesskap – for å nevne noen. Det er altså ikke slik at høyresiden, i motsetning til venstresiden, nedvurderer betydningen av fellesskap. Vi mennesker er sosiale dyr og er helt avhengig av relasjoner med andre mennesker.

Menneskelig velstand og lykke bygger på sosiale fellesskap, noe den britiske 1700-tallspoeten John Donne understreket i sitt dikt «No man is an island». Knapt noen har formulert betydningen av fellesskap bedre enn Al Pacino i Hollywood-filmen Any Given Sunday. I sin legendariske tale bemerket Pacino: «“That’s a team, gentlemen. And either we heal, now, as a team, or we will die, as individuals”. Poenget til Pacino, for dem som husker filmen, er at denne innsikten ikke begrenser seg utelukkende til idretten: det er en metafor for selve livet.

Det sagt, idretten, især lagidrett, fungerer ofte ypperlig som en metafor for fellesskap mer generelt. Fellesskap i idretten, som i livet, bygger ikke på ideen om at alle skal være like, eller bidra med like egenskaper. Ei heller med like stor nytte. De fleste vil intuitivt forstå (også om du ikke er veldig interessert i fotball) hvorfor Lionel Messi, Mo Salah og Christiano Ronaldo får mer betalt enn andre spillere på Paris St. Germain, Liverpool og Manchester United. De får ikke mer betalt fordi de har større menneskeverd, eller fordi andre spillere ikke er viktige bidragsytere til fellesskapet. De får mer betalt fordi de er relativt viktigere for at fellesskapet – i dette tilfellet laget – skal prestere.

Velfungerende fellesskap er altså ikke avhengig av likhet eller økonomisk lik kompensasjon. Men forskjellene i økonomisk kompensasjon må ha legitimitet. Det innebærer at for store økonomiske forskjeller kan undergrave laget og fellesskapet. Ikke sjeldent vil fotballspillere være misfornøyde med sin aktuelle situasjon og søke lykken med andre fellesskap. Og det illustrerer hvordan den liberale forståelsen skiller seg vesentlig fra venstresidens gjennom sin vektlegging av frivillige fellesskap.

Og la meg også legge til en tilleggsdimensjon: betydningen av å bygge samfunnet nedenfra. 

Venstresiden, slik den ofte formulerer seg blant annet i Klassekampen, forsøker å bygge en motsetning mellom markedsøkonomien (kommersiell sektor) og fellesskapet. 

Det er en falsk dikotomi.

En av de viktigste argumentene for markedsøkonomien er dens sosiale egenskaper, evnen til å knytte folk sammen i fellesskap gjennom frivillige transaksjoner. Markedsøkonomien bygger vel så mye på ideen om samarbeid som på forfølgelse av individuelle preferanser. Det er nettopp systemets evne til å kombinere de to som har gjort utbredelsen så stor. I våre praktiske liv gjenspeiler dette seg i at borgere kan ha ulike behov innen helse, omsorg og utdanning. Av den grunn har private supplementer til det dominerende offentlige tilbudet vært viktig for mange mennesker og for mange små fellesskap. Dersom man observerer hvor dominerende det offentlige tilbudet innen skole, utdanning og helse er og har vært i Norge, er det lite treffende å mene at de få private tilbudene utgjør en trussel mot velferden. 

Det å tilrettelegge for private alternativer og valgfrihet undergraver ikke fellesskapet. Hvis vi myndiggjør og styrker borgerne, styrker vi også det store fellesskapet.

Innlegget var publisert i Minerva 27. januar 2022.

Lars Kolbeinstveit

Hva skjer med tillit, fellesskap og samhold etter koronakrisen?

Vi vet at akutte kriser kan gi en kortvarig knekk i tilliten til myndighetene, for eksempel til politiet, slik det skjedde etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport. Biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå, og vi får en langvarig økonomisk stagnasjon, er det mer sannsynlig at tilliten også blir mer varig svekket.     
Velferdsstaten
Lars Kolbeinstveit

Vi i det norske fellesskapet

Du må passe deg for hva du mener og for hvilke seminarer du drar på, hvis du skal være en del av det norske vi, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Ideer
Borgere og fellesskap
Lars Kolbeinstveit

Når staten står i veien for fellesskapet

Alle partier er for velferdsstaten. Men i dagens debattklima blir minimale forslag om å vektlegge individuelt eller sivilt ansvar noe mer, avfeid som hjerterått og kaldt. Lars Kolbeinstveit i Minerva:
Velferdsstaten
Mathilde Fasting

Borgeren og fellesskapet

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.
IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn
fellesskap, gruppe

Fellesskap

I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap.
IdeerPolitikk og samfunn
Aslak Versto Storsletten

Slik vil Rødt bruke opp fellesskapets penger

Rødt har begynt å skjønne at luftige, naive visjoner ikke samler en bred velgermasse. Nå skal partiet vedta et mer «realistisk program», men mellom linjene skimtes fortsatt det kommunistiske spøkelse, skriver Aslak Versto Storsletten.
Offentlig eierskapNorsk politikkKommunisme
Publisert: 28. januar 2022
Fellesskapet Valgfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
planlegging
Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Private i velferdenVelferdstjenester
kommersielle aktører
Kristin Clemet

Fremtidens velferdssystem

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.
VelferdsstatenPrivate i velferden
salg marked penger
Kristin Clemet

Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.
VelferdsstatenPrivate i velferden
sykehus dør
Kristin Clemet

Juks igjen, Herning

I Klassekampen 28. februar hevder Linn Herning at jeg har påstått at markedskritikk og faglighet ikke lar seg kombinere. Det har jeg aldri påstått.
Private i velferdenVelferdstjenester

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo