Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
iStockphoto.com
Velferdsstaten

Individuell pensjonssparing: Nå får du kun spare 15.000 i året

Den nye regjeringen har vist seg svært kortsiktig i sin vurdering av en pensjonsordning, den burde også tenkt langsiktig. Når det gjelder pensjon bør rammebetingelsene være stabile og ha et langsiktig perspektiv, ikke være gjenstand for ulike regjeringers forgodtbefinnende i statsbudsjettsforhandlinger.

Mathilde Fasting

Publisert: 19. januar 2022

Individuell pensjonssparing (IPS) ble innført i 2017. Det var en god spareordning som var pedagogisk, enkel og forståelig, fordi den viste sammenhengen mellom årlig sparing og hva sparingen ville gi i årlig pensjon.

Folketrygden er nå reformert og levealdersjustert, og unge mennesker må stå lenger i arbeid om de skal få like mye pensjon som sine foreldre. Årlig pensjon reduseres når levealderen antas å øke, siden pensjonen da skal fordeles over flere år.

IPS gir insentiver til å spare til pensjon på egenhånd ved siden av det den enkelte kan tjene opp gjennom arbeidslivet. For mange mennesker vil ikke Folketrygden, selv med tillegg av ulike pensjonsordninger fra arbeidsgivere gjennom livet, gi store utbetalinger. Jeg har tidligere argumentert for at 40.000 kroner i året som en øvre grense, var for lavt.

Det burde vært høyere for å monne, og det kunne bidratt til at flere nordmenn sparte til pensjon i aksjemarkedet, gjennom fondsløsningene som er knyttet til IPS-kontoen, i stedet for å kun spare i bolig.

Merkelig prioritering av regjeringen

Nå har den nye regjeringen gått motsatt vei: maksimal årlig sparing til pensjon er nå 15.000 kroner. Det er en merkelig prioritering. Statistikk fra Finans Norge viser at ordningen så langt har vært svært populær. I 2020 sparte nordmenn til sammen 2,5 milliarder kroner i denne ordningen, og ved utgangen av 2020 hadde over 150 000 nordmenn tegnet IPS-avtale.

Men enda viktigere: kvinner sparer nesten like mye som menn. Når ordningen i tillegg er slik at den ikke regnes inn i skilsmisseoppgjør, men tilhører den som tegner ordningen i sin helhet, er dette viktig for likestillingen mellom menn og kvinner.

Finans Norge skriver: «Særlig kvinner har behov for å spare ekstra til pensjon. De har ofte lavere pensjonsopptjening gjennom arbeidslivet. De starter derfor ofte pensjonstilværelsen med en mindre pensjonspott enn menn. Samtidig lever kvinner lenger, og derfor må også potten fordeles over flere år. Det er derfor viktig at særlig kvinner sparer til egen pensjon».

Dette er viktige argumenter for å beholde en god IPS-sparing som monner. I de aller fleste andre tilfeller er det menn som sparer, menn som eier og menn som kjøper aksjer og aksjefond. At kvinner har tatt i bruk ordningen i så stor grad, burde vært viktig for den nye regjeringen. Dessuten viser statistikken at IPS-ordningen også er populær blant yngre mennesker, selv om de binder midlene på IPS-kontoen helt til de er 62 år.

Favoriserer ordningen høylønte?

Hva som er grunnen til at regjeringen nå i praksis marginaliserer IPS-sparingen, kan jeg bare spekulere i. Er det fordi det er urettferdig at noen skal kunne spare litt ekstra til egen pensjon og få et ekstra insentiv til å gjøre det gjennom IPS-sparing? Uttalelser fra statssekretær Erlend Trygve Grimstad tyder på det. Hans argument er at ordningen favoriserer høytlønte, og at snittet for sparingen er 15.000 kroner.

I tillegg trekker han frem at det går an å spare i bolig og i aksjefond, og at sparing til pensjon ikke bør skattefavoriseres, men er det noe som skattefavoriseres i dag, er det vel sparing i egen bolig.

At rammebetingelsene for en langsiktig sparing til pensjon endres så mye etter så kort tid, er også alvorlig. Det vil trolig føre til at mange vil kvie seg for å begynne med IPS-sparing. Dessuten ser regjeringen helt bort fra at når en avtale om IPS-sparing gjøres, skjer det med et langsiktig perspektiv for øyet, kanskje opp til 30–40 år.

Penger som spares i en slik ordning, bindes og kan ikke brukes til noe før pensjonsalderen. Den nye regjeringen har vist seg svært kortsiktig i sin vurdering av en pensjonsordning, den burde også tenkt langsiktig. Når det gjelder pensjon bør rammebetingelsene være stabile og ha et langsiktig perspektiv, ikke være gjenstand for ulike regjeringers forgodtbefinnende i statsbudsjettsforhandlinger.

Innlegget var publisert i Nettavisen 17. januar 2022.

Mer om pensjon

Pensjon

Pensjon er en rettighet til erstatning for inntekter og er ved pensjonsalder inntektssikring som man har opparbeidet seg gjennom livet.
Mathilde Fasting

Hvem betaler pensjonene?

«Også ansatte i offentlig sektor er tjent med at velferdsstaten vår er bærekraftig også i fremtiden,» skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Trygder og pensjonerØkonomiVelferdsstatens bærekraft
Karine Skaret

Nr.6 2013: FREMTIDENS ELDRE: Lever lenger – jobber mer – bor hjemme

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Dette Civita-notatet presenterer tiltak for å få flere eldre i arbeid, flere til å bo hjemme lenger, og en bedre eldreomsorg.
VelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Publisert: 17. januar 2022
Pensjon Pensjonsreform Statsbudsjettet Velferdsstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Penger vekst
Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
skole lærer
Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Tomme stoler i et auditorum
Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
Pekefinger mot en sittende mann
Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?
Likestilling og feminismeNæringspolitikk
Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi
Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo