Trygder og pensjoner

Hvorfor feie bort forslaget til en ny velferdsløsning ved å utelukke halve modellen?

Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt. 

Mathilde Fasting

Hege Moen

Publisert: 14. juni 2022

I vårt innlegg i Dagsavisen 01.06.22 har vi på ingen måte gått i forsvar for karensperioden på AAP. Vi har heller ikke foreslått at dagens AAP-periode skal forkortes, slik som Østereng hevder. Vi står samlet bak overskrifter som ‘nei takk til mer fattigdom’ og vi er enige i at ‘ingen blir friskere av å være fattige’. 

Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt. Begge unnlater konsekvent å nevne de to foreslåtte uføretilleggene som ligger innebygget i modellen. 

Thoresen ønsker å beholde dagens velferdssystem, men kritiserer NAV for å feiltolke folketrygdloven med vilje. Hun sier «man skal avklares kun mot arbeid», men at regelverket sier man skal avklares «enten eller», implisitt mot en uføretrygd. Her ligger jo hele kjernen i problemet slik vi ser det: For hvem er det egentlig som avklarer arbeidsevnen? Og hvordan?

Arbeidsavklaringsprosessen må i dag dokumenteres med at ‘alt er forsøkt’, og det er her det virkelig begynner å bli komplisert. Det er ofte langt flere aktører enn den enkelte, NAV og fastlegen som har meninger om sykdom, potensiale for bedring, funksjons- og arbeidsevne. 

Vi er helt enige i at ingen blir friskere av å være fattige. Derfor ønsker vi å korte ned tiden det tar for å få innvilget et uføretillegg knyttet til sykdom og skade, uten å utsette folk for en psykisk utmattende arbeidsavklaringsprosess via NAV. 

Et sosialt uføretillegg kan gi kompensasjon for ikke bestått utdanning, dersom man kan bekrefte særlig oppfølging i skolen under oppveksten (PPU, BUP, barnevern). Da slipper man å oppsøke lege for å dokumentere psykisk sykdom for innvilget ytelse, og man individualiserer da heller ikke årsakene til manglende bestått skolegang. Østereng etterlyser fokus på bekjempelse av barnefattigdom. I den forbindelse har vi lansert et aleneforsørgertillegg som også kan bygges oppå garantiinntekten.

Igjen vil vi minne om at den største fattigdomsfellen er å stå utenfor arbeidslivet i lange perioder. Og forskningen sier oss at de aller, aller fleste har helseeffekt av å jobbe noe. Vi mener at en garantiinntekt i bunnen, kombinert med en øvre inntektsgrense, der det er stort rom for å bygge på med behovsprøvde tillegg og egen lønnsinntekt, gir bedre incentiver til å prøve seg i et brennhett arbeidsmarked. Det vil være gunstig for alle som prøver seg i jobb, uansett timelønn, lengde på jobboppdrag og stillingsprosent, sammenliknet med dagens system. 

En kortversjon av innlegget er på trykk i Dagsavisen 10.6.2022.

les mer

Hege Moen

Garantiinntekt – En to-trinns velferdsmodell og forslag til ny velferdsløsning

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. En garantiinntekt vil forenkle systemet og bidra til at mennesker som trenger det, vil få lettere tilgang til hjelp. 

Trygder og pensjonerVelferdsstatenArbeid og sysselsetting

Mathilde Fasting

Garantiinntekt – en ny velferdsløsning?

Ukens gjester er Hege Moen og Laila Khateeb Wallin fra NAV om hvorfor en garantiinntekt kan forenkle NAVs arbeid og samtidig gjøre det enklere for alle som trenger økonomisk støtte.

Trygder og pensjonerVelferdsstaten

Mathilde Fasting

Kontantstøtte, AAP og uføretrygd bør erstattes med garantiinntekt

«Vi foreslår å innføre en garantiinntekt med to enkle standardiserte tillegg, for å erstatte andre velferdsytelser i Nav. Tilleggene kan innvilges gjennom behovsprøving, men med en svært forenklet vilkårsvurdering i forhold til dagens prosesser.»

Trygder og pensjonerØkonomi og velferd

Relatert

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.

HandelEU og EØS

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.

EU og EØS

Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?

EU og EØSNæringspolitikk

Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd