Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
trygder
Velferdsstaten

Enda flere lapper til velferdssystemets «lappeteppe»?

Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy?

Hege Moen
Mathilde Fasting

Publisert: 8. februar 2022

Coronapandemien og høye strømpriser har ført til at vi på kort tid har fått et lappeteppe av støtteordninger. Utelivsbransjen og kulturlivet sliter, høye strømpriser skaper underskriftskampanjer og krav om lave strømpriser. Inflasjonen er på vei opp, og da kan renten følge etter. Skal også det støttes? Hvordan vet vi at det stopper med dette? Det er alltid mange som ikke har nok midler til å betale for uforutsette hendelser eller håndtere tap av arbeid og inntekt.

I dag har vi et mylder av ressurskrevende og skjønnsvurderte ytelser. NAV må behandle søknader individuelt og beregne ytelse for hver enkelt. Ytelsene kan virke inn på hverandre, hvorpå en øking ett sted, gir mindre utbetaling av annen ytelse. Ofte er regelverkene komplisert å forstå, og uforutsette utregninger kan gi uheldige utslag, selv om intensjonen har vært aldri så god.

Vi tror at det er på tide å tenke nytt om velferdsytelsene våre. Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy? En garantiinntekt (GI) med en påbyggingsmodell, som blant annet tilbyr en garantert minste inntektssikring for de som virkelig trenger det, vil kunne bety store forenklinger av velferdsforvaltningen, og en fleksibilitet som kan erstatte store deler av det «lappeteppet» vi har av statlige og kommunale ytelser i dag.

Først og fremst er Garantiinntekt en månedlig utbetaling som er åpen og tilgjengelig for alle å utløse. Men avregningen, eller «etteroppgjøret», finner sted sammen med det årlige skatteoppgjøret. Dermed vil løsningen i større grad ta hensyn til den samlede økonomiske situasjonen den enkelte befinner seg i. De med ingen eller liten egeninntekt vil kunne beholde Garantiinntekten som er utløst.

De som derimot har opplevd akutte pengekriser som raskt går over, vil måtte betale tilbake utbetalingen dersom egeninntekt overstiger grense for maksinntekt. Her reduseres altså antall ytelsesmessige forhold som griper inn i hverandre. Ordningen blir mer forutsigbar, og den er enklere å forstå for de fleste.

Ved akutte kriser, hvor man er særlig bekymret for de fattigste i befolkningen, kan Garantiinntektsbeløpet justeres opp for å dekke unormale utgifter, og enkelt justeres ned igjen når krisen er over. Maksinntekten vil sikre at kun de som virkelig har behov for å beholde Garantiinntekten, får benyttet seg av den.

I disse dager kunne ordningen eksempelvis være gunstig for de med enkeltmannsforetak og frilansere innen kulturfeltet som ikke har rett på dagpenger. Sammen med en lønnskompensasjonsordning for bedriftene, kunne kanskje flere være delvis i jobb inntil situasjonen normaliserer seg igjen?

En dag vil koronakrisen gli over, sykehusinnleggelsene synker, kelnerne kommer tilbake i jobb, og kanskje finner man løsninger for å dempe de høyeste strømprisene på sikt? For læringens skyld må krisehåndteringen gjennomgås, og vi får håpe det ikke har kommet flere fattige sosialklienter inn i NAV-systemet enn det var før krisen oppstod.

En Garantiinntekt kan uansett spare kommunene for mye akutt sosialt arbeid også i framtiden. Det er utrolig mange utregninger som utføres daglig i sosialtjenesten. Ofte dreier det seg om beregning av små pengebeløp i den store sammenhengen, men utbetalingene betyr uendelig mye for dem det gjelder. Det heter seg at man med dagens velferdssystem ikke behøver å tigge om penger for å overleve.

Kanskje er det allikevel verdt en sammenlikning med å ‘tigge’, dersom fattige stadig må henvende seg til NAV med sine ubetalte regninger, og håpe at dokumentasjonen er god nok for å innfri utbetaling?
En fornuftig bruk av offentlige midler vil være med på å opprettholde velferden til de svakeste i samfunnet. Vi mener det mulig å spare store ressurser på forenklinger av velferdssystemet, samtidig som man styrker tilliten og tiltroen til løsningene våre.

Et lappeteppe kan være fint å se på. Men et velferdssystem som «lappes på» med uendelig mange små biter av alle farger kan virke rotete, uoversiktlig og lite planmessig. Dessuten kan man miste oversikt over de viktigste hullene som bør dekkes til.
Garantiinntekt med en påbyggingsmodell kan bidra til å avbyråkratisere NAV-systemet. Dette kan igjen frigjøre tid og ressurser til individuell brukeroppfølging av kvalitet, framfor ineffektiv og unødvendig ytelsesforvaltning.

Innlegget er på trykk i VG 6.2.2022.

les mer

Velferdsstaten
Hege Moen

Garantiinntekt – En to-trinns velferdsmodell og forslag til ny velferdsløsning

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. En garantiinntekt vil forenkle systemet og bidra til at mennesker som trenger det, vil få lettere tilgang til hjelp. 
VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Mathilde Fasting

Garantiinntekt – en ny velferdsløsning?

Ukens gjester er Hege Moen og Laila Khateeb Wallin fra NAV om hvorfor en garantiinntekt kan forenkle NAVs arbeid og samtidig gjøre det enklere for alle som trenger økonomisk støtte.
VelferdsstatenTrygder og pensjoner

Liberal halvtime: Hva er borgerlønn?

VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Publisert: 8. februar 2022
Garantiinntekt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Valgfrihet, velferd, private aktører i velferden
Jan Erik Grindheim

Pludrejournalistikk med tvilsame påstandar

Jan Erik Grindheim svarer på artikkel i Dag og Tid.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI barnehage
Steinar Juel

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI eldreomsorg eldre kvinne
Aslak Versto Storsletten

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
AI helse og omsorg
Aslak Versto Storsletten

Agendas feilslutning

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo