Trygder og pensjoner

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.

Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt. 

Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.

Den nye regjeringen har vist seg svært kortsiktig i sin vurdering av en pensjonsordning, den burde også tenkt langsiktig. Når det gjelder pensjon bør rammebetingelsene være stabile og ha et langsiktig perspektiv, ikke være gjenstand for ulike regjeringers forgodtbefinnende i statsbudsjettsforhandlinger.

Marianne Marthinsen er bekymret for unge uføre. Vi deler hennes bekymring. Hva med å prøve ut en ordning med GI-modellen ved utvalgte Nav-kontorer?

Det skal ikke stikkes under stol at også KrF har en tendens til å lene seg for mye på det offentlige fremfor å fremheve sivilsamfunnet, familien eller det privates ansvar. Men når partiet endelig gjør noe annet – slik som i debatten om foreldreperm – så er det snarere visjonært på vegne av friheten enn vrøvlete, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Vi foreslår å innføre en garantiinntekt med to enkle standardiserte tillegg, for å erstatte andre velferdsytelser i Nav. Tilleggene kan innvilges gjennom behovsprøving, men med en svært forenklet vilkårsvurdering i forhold til dagens prosesser."

Se video fra frokostmøtet med Torbjørn Røe Isaksen, Ann-Hélen Bay, Kalle Moene og Simen Markussen her.

Politikerne synes det er ille at Trygderetten og rettsvesenet bare har fulgt de lover og regler politikerne selv har vedtatt. Men lovene skulle vært tilpasset EØS-avtalen. Det er politikernes ansvar. Steinar Juel i DN.

Formue er fremtidige muligheter. Da er pensjonssparing relevant. Mathilde Fasting i Minerva.

«Skal sykefraværet ned og sykmeldingskulturen bedres, kommer vi ikke utenom at det må kuttes i sykepengene.» Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.

"Min vurdering av at en slik utvidelse av OTP hører hjemme innen en trepartsramme ligger fast selv om skulle være arbeidsgiversiden som er uenige i det", skriver Steinar Juel.

Fordelingsprofilen på folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon samlet kan vanskelig sies å være sosialt skjev. Steinar Juel i DN.

"Regjeringen liker å snakke om velferdsstatens bærekraft og behovet for å øke arbeidsinnsatsen. Den manglende viljen til å gjøre noe med sykelønnsordningen viser at det er mest snakk."

"Jeg er heller ikke i tvil om det positive i at små barn har tett kontakt med mor og far. Jeg undrer meg bare over den voldsomme samfunnsinteressen for foreldre/barn-kontakten i barnets første år sammenlignet med den helt marginale interessen for foreldre/barn-kontakten i barnets neste 17 år."

"Arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasser seg de rammebetingelsene som gjelder. Dagens rammer har ført til høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Det er på tide med endringer", skriver Mathilde Fasting.

Lars Kolbeinstveit hos Verdidebatt: Fedre bør få selvstendig opptjeningsrett. Men foreldrene må ordne opp selv og kutte i den totale permen. Reduseres den totale foreldrepermlengden litt får vi råd til å gi fedre fulle rettigheter.

«Reformen i de offentlige tjenestepensjonene oppmuntrer til arbeid og fører til bedre samsvar mellom offentlig og privat sektor. Men den koster», skriver Mathilde Fasting.

"Også ansatte i offentlig sektor er tjent med at velferdsstaten vår er bærekraftig også i fremtiden," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"Det er lite sannsynlig at en borgerlønn vil innføres i Norge med det første. Men både borgerlønn og borgerlønnlignende forsøk kan gi inspirasjon til viktige debatter om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting.

«For mange vil ikke Folketrygden i fremtiden være nok å leve av. Det vil bli nødvendig å spare til pensjon selv.» Mathilde Fasting skriver om den nye IPS-ordningen.

Hva er de neste reformene som kan gi en tilsvarende effekt som pensjonsreformen? Haakon Riekeles i Aftenposten.

"Regjeringen har nylig lekket det som antagelig er en av statsbudsjettets største utgiftsøkninger, nemlig at gifte og samboende pensjonister i snitt får 8000 kroner mer, til en totalkostnad på nesten tre milliarder kroner i 2017. Dette fremstår som en svært merkelig prioritering, både i lys av den økonomiske situasjonen og Regjeringens mål om å føre en mer vekstfremmende politikk." Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv:

"Høyt sykefravær blant kvinner er en større trussel mot likestillingen enn graviditet og mammapermisjon", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Paradokset, at vi har en frisk befolkning men et høyt sykefravær, kan vi løse med å gjøre noe med sykelønnen. Det har kollega Villeman Vinje allerede skrevet mye om i rapporten Den norske syke, og han er ikke alene. Sykelønnsreduksjon ble foreslått allerede i 2000 i en NOU ledet av Matz Sandman," skriver Mathilde Fasting.

"En reduksjon av sykelønnen må være nøye gjennomtenkt, uheldige effekter bør kompenseres, hvordan man innretter incentiver, hvordan vi fordeler byrden må planlegges godt – og på god avstand fra en politisk hysterisk situasjon hvor statsbudsjettet skal settes i balanse," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Anniken Hagelunds bok "Sykefraværets politikk".

"Om pensjonssystemet vi har i dag er kvinnevennlig, avhenger litt av hva man oppfatter som rettferdig. Er det slik at pensjonssystemet skal bidra til resultatlikhet, altså virke omfordelende, eller skal det bidra til at ulike valg vi bevisst tar kan straffe eller premiere oss, mens ulikheter vi ikke er herre over skal kompenseres?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.

"At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent og tanken er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging," skriver Haakon Riekeles i Civita.

"Kvinners sykefravær er omlag 60 prosent høyere enn menns. Det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem. Ironisk nok er kvinner som arbeider med å pleie og å behandle andre syke, også de som er sykest selv. Er kvinner dårligere til å passe på egen helse? Eller nedprioriteres HMS ved kvinnearbeidsplassene?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.

"Arbeidsgivere som er flinke til å legge til rette for en god arbeidsplass, bør tjene på det, og samtidig ikke gå konkurs dersom ansatte blir syke. Insentiver som kun virker for arbeidstaker, er ikke rettferdig. Civita har foreslått å redusere sykepengene til 70 prosent av inntekten fra dag en," skriver Mathilde Fasting.

Det er nå ti år siden avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble inngått, og det konkluderes i disse dager med at den ikke har fungert like godt som man håpet. I den anledning kan det minnes om Civita-rapporten "Den norske syke", som argumenterer for reduksjon i sykepengene, noe Regjeringens ekspertutvalg mente ville gi effekt på fraværet.

"Gruppen unødvendig uføretrygdede er stor nok til at det er bekymringsfullt. Politikerne bør derfor ha mot til å omtale gruppen, og hva man skal gjøre for å hindre at den vokser. Hvis ikke, vil det særlig gå ut over de som faktisk er for syke til å jobbe. Noen opplever allerede å bli urettmessig mistrodd, og jo flere som mottar uføretrygd, jo vanskeligere blir det å være i gruppen som ikke har noe valg," skriver Anne Siri Koksrud i Aftenposten.