Formuesskatt

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.

Når motivene for å flytte fra Norge nå kartlegges, vil man nok se at eierbeskatning har hatt langt mer å si enn femårsregelen.

Eierbeskatningen er mer enn doblet siden Støre-regjeringen overtok i fjor. Den rammer bedriftene også.

Det fremstår som spinn når næringsministeren prøver å etterlate inntrykk av at næringslivet har fått skattelette når skattebyrden i virkeligheten har økt.

En eier av en mellomstor bedrift med tre prosent realavkastning, slik Oljefondet nå forventer, vil bli beskattet med 148 prosent av realavkastningen, altså tape penger.

Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, de største vi har sett fra ett år til et annet

Norge har en helt særegen skatt på næringskapital. Det er det som er problemet.

Økt eierbeskatning fører til økte utbytteuttak og dermed mindre investeringskapasitet i bedriftene.

Formuesskatteregningen er doblet siden i fjor, til 14 milliarder kroner i år. Det rammer arbeidsplasser i bedrifter der eierne stort sett har moderat eller lav ligningsformue.

Norsk kapital og eierskap er like viktig når en bedrift etableres, som når de vokser, og over tid skaper nye arbeidsplasser og verdier.

Kritikken har vært sterk, men forslagene til alternativer få. Det enkleste hadde vært å øke skatten på bedriftenes overskudd, mot tilsvarende reduksjon i utbytteskatten.

Nye funn fra Handelshøyskolen BI gir et godt grunnlag når Senterpartiet skal bli enig med Arbeiderpartiet om den nye regjeringens skattepolitikk.

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

Norge er det eneste landet i Vest-Europa som har formuesskatt på næringskapital. Det er litt rart at ingen spør seg selv hvorfor vi er «annerledeslandet» i denne sammenhengen. Mathilde Fasting svarer på påstander om formuesskatt.

I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?

"Etter min mening burde derfor regjeringen ha gjennomført større skatteletter og blant annet fjernet skatten på arbeidende kapital. Det ville styrket det nasjonale og lokale private eierskapet, det vil si små og mellomstore bedrifter, over hele landet."

Norske bedriftseiere i formuesskatteposisjon tar ut mer av bedriftenes overskudd enn andre eiere. Det kommer frem i en ny studie, skriver Steinar Juel.

For næringsdrivende må formuesskatten finansieres ved uttak fra bedriften. Da blir den et problem for dem som foretrekker å bygge sten på sten, basert på sikrede verdier og arbeidsplasser, skriver Kristin Clemet.

Selv uten å ta hensyn til formuesskatten, ligger Norge høyt. Tar vi med formuesskatten på næringskapital, topper Norge skalaen.

Det kan tenkes flere grunner til at Høyre og de borgerlige partiene gang på gang har brutt løftene om formuesskatten.

Det er foruroligende at et parti som skjerper skatten på norske arbeidsplasser så mye, ikke kjenner konsekvensene av egen politikk.

Med Svenssons forslag til politikk vil norsk privat næringsliv gå en dyster fremtid i møte. Det er lett å leke med tall. Men det Svensson i virkeligheten leker med, er arbeidsplasser, svarer Mathilde Fasting i Aftenposten.

Kristin Clemet og Mathilde Fasting svarer Hadia Tajik i Trønderdebatt.

Næringslivet støttet innføringen av utbytteskatt, men forventet samtidig at formuesskatten ville bli trappet ned og på sikt faset ut. Men det skjedde ikke. Utbytteskatten kom og er senere økt i flere omganger – mens formuesskatten ikke ble borte. Resultatet er at den totale eierbeskatningen er om lag tidoblet siden 2005.

Det er høyst uklart hva Arbeiderpartiet mener bør gjøres nå. Skatteopplegget partiet foreslår for 2021, er ikke i nærheten av «å løse» det Tajik angir som et problem, at det akkumuleres «for mye» kapital i bedriftene.

Noen ganger blir det overtydelig hvor lite dialog det er, og hvor lite mange politikere egentlig hører etter. Det fikk vi et eksempel på i NRK Debatten i forrige uke, da temaet var formuesskatt, skriver Kristin Clemet.

Frischsenteret og Norges miljø-og biovitenskapelige universitets utredning om formuesskatten har skapt mye debatt.

Skattesystemet legger opp til at penger skal investeres i virksomheter, og at det er bedre at eiere beholder dem i bedriftene til nye investeringer, enn at de tar dem ut til privat forbruk, skriver Mathilde Fasting i Morgenbladet.

Hvert år betales det formuesskatt på norsk næringslivs egenkapital i størrelsesorden ti milliarder kroner, som kunne vært investert i eksisterende og nye bedrifter, skriver Mathilde Fasting i DN.

Jeg er ikke enig med Møen i at formuesskatten har små skadevirkninger. Den fører til et mindre lokalt eierskap og større utenlandsk eierskap i Norge på sikt og dermed også redusert tilgang på norsk risikokapital, skriver Mathilde Fasting.

På grunn av formuesskatten kan utlendinger kjøpe norske bedrifter og skogeiendommer billigere enn nordmenn, skriver Mathilde Fasting i Trønderavisa.

Rapporten fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NBMU, Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?, vil neppe føre til at noen forandrer syn på formuesskatten.