Finn på siden

Verdier flyttes ut av landet, familieselskap, industri, norsk eierskap, — Illustrasjon: ChatGPT

Formuesskatt

Utflytting av store verdier etter regjeringsskiftet i 2021

Det er risiko for at store verdier og verdifulle ressurser nå forsvinner fra Norge. Hva er de økonomiske konsekvensene av denne utflyttingen?

Mathilde Fasting

Publisert: 7. august 2025

Siden regjeringsskiftet i 2021 har det vært en omfattende offentlig debatt om den økte utflyttingen av personer med høy formue. I Civita-notatene 20/2025 og 26/2025 har vi sett på antallet som flytter ut, og funnet at det er flere med næringsformuer som flytter nå enn tidligere.

Hensikten med dette notatet er å se nærmere på økonomiske konsekvenser av utflyttingen. Analysene bygger på datasett fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som inkluderer bedriftsdata, aksjonærdata, arbeidsmarkedsdata, bostedsdata, personlige skattedata og data over emigrasjon og innvandring. Dataene er sammenstilt av professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI og bearbeidet av NyAnalyse.

Hovedfunn

Tidligere Civitanotater (20/2025 og 26/2025) har vist at utflyttingen har økt kraftig etter regjeringsskiftet i 2021. Dette står i kontrast til utviklingen under Solberg-regjeringen, hvor det var netto tilflytting i alle formuesgrupper, og flere velstående som flyttet til Norge enn som flyttet fra landet.
Personer med formue over 50 millioner kroner, som har flyttet ut, bidro i gjennomsnitt med 7,4 millioner kroner i personlig skatt i året før de flyttet ut. I tillegg bidro de i gjennomsnitt med 40,7 millioner kroner i selskapsskatt.
Det er særlig eiere av store bedrifter som har flyttet ut. Dette vises i tallene for omsetning og antall ansatte.
Tallene viser også at det er netto tap av antall arbeidsplasser etter regjeringsskiftet i 2021, det vil si at det er flere arbeidsplasser som nå har norske eiere som ikke bor i Norge enn det var før 2021.

Prosentvise endringer i nøkkeltall for bedrifter eid av nordmenn som har flyttet ut

Som Civita-notatene 20/2025 og 26/2025 viste, har utflyttingen av nordmenn med formue økt kraftig under Støre-regjeringen. Figuren nedenfor oppsummerer endringene mellom de to regjeringsperiodene.

Prosentvis endring i årlig gjennomsnitt under Støre-regjeringen (2022-2023) sammenlignet med Solberg-regjeringen (2014-2021), målt ved 2023-kroner og grunnlagstall justert for eierandel til de emigrerte.

Figuren viser endringer i årlige gjennomsnitt for antall emigrerte med direkte bedriftseierskap og endring i omsetning, antall ansatte og eiendeler i bedrifter som de emigrerte eier. Under Støre-regjeringens to første budsjettår har det vært en økning i antallet personer med bedriftseierskap som har flyttet fra Norge. Samtidig har det vært en økning i den gjennomsnittlige størrelsen på bedriftene som disse eier. Dette kan observeres for eiere i alle formuesgrupper, fra eiere som har under 10 mill. kroner i formue, til eiere med over 50 mill. kroner i formue. Det årlige gjennomsnittlige antallet personer med direkte bedriftseierskap som flyttet fra Norge under Støre-regjeringens to første budsjettår, sammenlignet med gjennomsnittet under Solberg-regjeringen, økte med 67 prosent for eiere med under 10 mill. kroner i formue. Andelen var 89 prosent for eiere med formue mellom 10 og 50 mill. kroner, mens den var hele 373 prosent for eiere med formue over 50 mill. kroner.

Ser man på bedriftene som disse emigrerte eier, finner vi en tilsvarende – og til dels enda sterkere – vekst. De utflyttede personene med formue under 10 mill. kroner under Støre-regjeringen, eier bedrifter som har mer enn 109 prosent høyere omsetning i årlig gjennomsnitt enn bedriftene til personene som flyttet under Solberg-regjeringen. Den tilsvarende veksten i omsetning i bedrifter med eiere med 10-50 mill. kroner i formue, er 185 prosent, mens omsetningen i bedriftene eid av eiere med over 50 mill. kroner i formue, har økt med hele 749 prosent. Bedriftene til de utflyttede under Støre-regjeringen er med andre ord vesentlig større.

Det er en enda større endring i antall ansatte i bedriftene som de emigrerte har eierandeler i. Her er økningen under Støre-regjeringen 126 prosent for eiere med formue under 10 mill. kroner, 305 prosent for eiere med formue 10-50 mill. kroner og hele 1 301 prosent for eiere med formue over 50 mill. kroner. Om lag samme utvikling er det for eiendeler i bedriftene, mens veksten for gruppen med formue på 10-50 mill. kroner er på hele 910 prosent.

Det er særlig eiere med store bedrifter som har flyttet ut

Når vi ser nærmere på tallene og bruker omsetning som målestokk, kommer det tydelig frem at det i hovedsak er eiere med større bedrifter som har flyttet ut under Støre-regjeringen. Den samme trenden vises også når vi ser på antall ansatte eller bedriftenes samlede eiendeler. De følgende figurene viser tall for omsetning og for antall ansatte.

Omsetning i bedrifter organisert som AS eid av personer som har flyttet fra Norge mellom 2015 og 2023, fordelt på formue til eier målt i faste 2023-kroner og regjeringsperiode. Omsetningen er justert for eierandel i bedriftene og er målt i mrd. 2023-kroner.

I tiårsperioden fra 2014 til 2023 hadde bedrifter som er eid av personer som flyttet ut fra Norge, en samlet omsetning på 90,715 mrd. kroner. Bedriftsdataene er målt i året før utflyttingen fant sted. Omsetningen er her beregnet ut fra eierandelen til den utflyttede. En utflyttet person med 10 prosent eierandel i en bedrift, blir derfor tilskrevet 10 prosent av omsetningen i bedriften.

Selv om Støre-regjeringen kun har styrt i to av de ti årene i perioden, er 63,6 prosent (60 mrd. kroner) av omsetningen i bedrifter tilknyttet utflyttede eiere under Støre-regjeringens to første budsjettår. Eiere med formue over 50 mill. kroner, sto for 57,9 prosent av all omsetning i bedrifter relatert til utflyttede i hele perioden. Disse 142 personene er få i antall, men deres næringslivsengasjement har stor betydning for verdiskapingen, skatteinngangen og bedriftene i Norge.

Årlig gjennomsnittlig antall arbeidsplasser i bedrifter organisert som AS eid av personer som har flyttet fra Norge mellom 2015 og 2023, fordelt på formue til eier målt i faste 2023-kroner og regjeringsperiode. Arbeidsplassene er justert for eierandel i bedriftene.

Figuren viser det årlige gjennomsnittlige antallet arbeidsplasser relatert til utflyttede eiere i perioden 2015-2021, fordelt etter inflasjonsjustert formue og regjering. Målt ved det årlige gjennomsnittet, var det under Solberg-regjeringen fra 2015-2023 i gjennomsnitt 1 022 arbeidsplasser i bedriftene eid av utflyttede personer, justert for eierandel. 663 av disse arbeidsplassene var i bedrifter hvor eieren hadde over 50 mill. kroner i formue.

I de to første budsjettårene til Støre-regjeringen var det årlige gjennomsnittet økt til 9 030 arbeidsplasser i bedrifter eid av utflyttede, noe som er om lag ni ganger høyere enn under Solberg-regjeringen. Det var personer med formuer over 50 mill. kroner som sto for økningen, med en andel på 8 127 arbeidsplasser i årlig gjennomsnitt (90,0 prosent).

Netto årlig gjennomsnittlig antall arbeidsplasser i bedrifter organisert som AS målt etter netto migrasjon til Norge mellom 2015 og 2022, fordelt på formue til eier målt i faste 2023-kroner og regjeringsperiode. Arbeidsplassene er justert for eierandel i bedriftene.

I denne figuren ser vi på netto endringer. Dataene for bedriftene er målt ett år før emigrasjon og ett år etter immigrasjon. Positive verdier viser at det var flere arbeidsplasser i bedriftene eid av de immigrerte enn det var i bedrifter eid av de emigrerte, mens negative verdier viser det motsatte, at det var flest arbeidsplasser i bedrifter som var eid av emigrerte.

Fra 2015 til 2021 var det i årlig gjennomsnitt netto 267 flere arbeidsplasser i bedrifter eid av immigrerte til Norge enn det var i bedrifter eid av emigrerte fra Norge, primært drevet av at det var netto 380 flere arbeidsplasser i årlig gjennomsnitt av immigrerte med formue under 10 million kroner. Dette snudde i 2022 til netto 14 189 flere arbeidsplasser i bedrifter eid av emigrerte fra Norge, etter justering for arbeidsplasser i bedrifter eid av immigrerte til Norge.

Nesten 99 prosent av dette skyldes en betydelig netto økning i antallet arbeidsplasser i bedrifter som er eid av emigrerte med formue over 50 million kroner. De sto netto for 14 022 arbeidsplasser, hvilket er betydelig høyere enn det årlige gjennomsnittet på netto 118 arbeidsplasser for emigrerte i denne formuesgruppen under Solberg-regjeringen.

Norge taper skatteinntekter når personer med næringsformuer flytter ut

Selv om bedriftene i utgangspunktet forblir i Norge når eierne flytter ut, forsvinner viktig kompetanse fra Norge. Hva som skjer fremover med eierskapet av bedriftene, og hvor de utflyttedes fremtidige investeringer og oppstartsvirksomhet vil skje, ligger utenfor denne analysen. Men det er reell risiko for at investeringer og eierskap etter hvert følger eierne ut av Norge. Over tid er det naturlig å investere der en har størst kunnskap og best nettverk. Analyser viser at home bias, altså hjemmefavorisering i kapitalmarkedet, er høy i de fleste land. En masteroppgave fra NHH høsten 2024 viser at home bias i Norge er spesielt høy.

Neste figur viser årlige skattebidrag i de to regjeringsperiodene, fordelt på formuesgrupper og bedriftseierskap.

Årlig skattebidrag fra hele formuesgrupper for utflyttede personer (alder 17+) i året før utflytting, fordelt på bedriftseierskap og regjeringsperiode. Skatt oppgitt i mill. 2023-kroner. 2014-2023

Det er vesentlig flere utflyttede med moderat formue og uten direkte bedriftseierskap enn utflyttede med bedriftseierskap, og det gjør at det samlede skattebidraget for hele formuesgrupper er høyt, selv om skattebidraget per person er lavere. Dette skyldes i hovedsak at nordmenn uten formuer er mobile og flytter på grunn av studier, arbeid eller annet.

Skiller man mellom regjeringsperiodene, fremkommer det et interessant funn. Den årlige gjennom-snittlige skattebetalingen for de ulike utflyttede formuesgruppene var vesentlig høyere for de med lave formuer enn de med høye formuer under Solberg-regjeringen.

Under Støre-regjeringens to første budsjettår, øker antallet utflyttede med formuer over 50 mill. kroner kraftig, samtidig som skattebeløpet per person øker. Det gjør at det samlede årlige gjennomsnittet for gruppen utgjør rett under 550 mill. kroner, hvor det aller meste er fra utflyttede som eier bedrifter direkte.

Den neste figuren viser de personlige skattebidragene. Den gir en oversikt over gjennomsnittlig betalt personlig skatt, fordelt etter formue, direkte bedriftseierskap og regjeringsperiode for alle som har flyttet fra Norge i perioden 2014–2023. Skattebetalingen er gitt for året før utflytting og målt i faste 2023-kroner.

Gjennomsnittlig personlig betalt skatt per utflyttede personer (alder 17+) i året før utflytting, fordelt etter formuesgruppe, bedriftseierskap og regjeringsperiode. Beløp målt i 2023-kroner

For personer med formue over 50 mill. kroner er den gjennomsnittlige personlig betalte skatten i året før utflytting klart høyere for de som flyttet i løpet av Støre-regjeringens to første budsjettår enn for dem som flyttet under Solberg-regjeringen. I denne gruppen var gjennomsnittlig betalt personlig skatt for dem som eier bedrifter direkte, rett under 4,5 mill. kroner under Solberg-regjeringen, mens dette økte til rett over 7,4 mill. kroner under Støre-regjeringen. Skattebetalingen er lavere for dem som ikke har direkte bedriftseierskap, men det samme mønsteret kan observeres.

Oppsummering: Norge taper viktige ressurser

Sammen med Civita-notatene 20/2025 og 26/2025 viser dette tredje notatet at utflyttingen har økt kraftig etter regjeringsskiftet i 2021. Det innebærer også at det er risiko for at store verdier og verdifulle ressurser forsvinner fra Norge. Det foreligger foreløpig ikke tall for 2024 og 2025, men trenden i årene før er klar. Det er bekymringsfullt.

Oversikt over antall personer med direkte eierskap i bedrifter (AS) som har flyttet fra Norge i perioden 2014-2023, og utvalgte bedriftsfaktorer med alle beløp i mill. 2023-kroner, unntatt ansatte oppgitt i antall målt fra 2015-2023. Formuesgrupper målt i 2023-kroner. Hver faktor er satt til 100 prosent.

Figuren gir en samlet oversikt over antallet personer med direkte eierskap i aksjeselskaper som har flyttet ut av Norge i perioden 2014–2023, og fordelingen av et utvalg av bedriftsforhold samlet sett mellom formuesgrupper. Størst bedriftsaktivitet har gruppen emigrerte som har over 50 mill. kroner i formue, selv om antallet er få.

I gjennomsnitt emigrerte det 15 personer per år med formue over 50 mill. kroner under Solberg-regjeringen, mens dette nesten ble femdoblet, til 71 personer i årlig gjennomsnitt i de to første budsjettårene under Støre-regjeringen.

Hver bedriftsfaktor som er oppgitt er her satt til 100 prosent, slik at det relative forhold mellom formuesgruppene under de to regjerings-perioden kommer lettere frem. De reelle beløpene er oppgitt per faktor og formuesgruppe, og verdiene er gjennomgående vesentlig høyere under Støre-regjeringen, og da spesielt for eiergruppen som har formue over 50 mill. kroner.

Om prosjektet, datagrunnlaget og metoden

NyAnalyse gjennomfører, på oppdrag av Civita, et prosjekt som har som mål å gi et empirisk grunnlag for å forstå betydningen av norsk eierskap for verdiskapingen i næringslivet, sett opp mot andre eiergrupper, herunder utenlandsk og offentlig eierskap. Prosjektet tar også for seg betydningen som eierskap har for kapitaltilgang til næringslivet. Arbeidet er basert på registerdata og dokumenterer utviklingen over tid. Datagrunnlaget er primært sammenstilt av SSB og inkluderer bedriftsdata, aksjonærdata, arbeidsmarkedsdata, bostedsdata, personlig skattedata og data over emigrasjon og innvandring.

NyAnalyse er et analyseselskap med hovedfokus på problemstillinger relatert til bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Partner og seniorøkonom Villeman Vinje i Ny Analyse AS er prosjektleder og hovedansvarlig for tallgrunnlaget i dette notatet. Han har over to tiår jobbet med rammevilkår for norsk eierskap og verdiskaping.

I tillegg trekker prosjektet på kompetanse i to akademiske kunnskapsmiljøer. Professor ved NHH, Karin Thorburn, og førsteamanuensis ved NHH, Jøril Mæland, er sparringspartnere rundt den faglige innretningen av prosjektet og har i tillegg en kvalitetssikringsrolle. Professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI er hovedansvarlig for datahåndtering, i tillegg til faglige bidrag. Mathilde Fasting har deltatt som prosjektleder fra Civita.

Denne delrapporten i prosjektet viser hvordan netto innflytting var det normale for alle formues-grupper under forrige regjering, mens det under Støre-regjeringen har vært netto utflytting blant de mer formuende, og at dette representerer store økonomiske verdier. Det er ikke gjennomført en kausalanalyse, men det er hentet uten stor mengde grunnlagsdata på et område hvor det ikke publiseres offentlige data.

Analysen omfatter alle personer med norsk personnummer som har flyttet ut av Norge i perioden 2014–2023 eller inn til Norge i perioden 2014–2022. Disse personene er delt opp i grupper etter beregnet formue, målt i inflasjonsjusterte 2023-kroner, og analysert på gruppenivå etter formue og eierskap av aksjer. For å fange opp de mer formuende personene som har flyttet, har hver person blitt plassert i den høyeste formuesgruppen som de har tilhørt i løpet av en femårsperiode.

Analysen omfatter personer på 17 år eller eldre, med offentlig ID-nummer. Det er ikke foretatt justeringer i formuesgruppene etter endret innslagspunkt i formuesskatten eller justert verdsetting av ulike aktiva i formuesskatten, men det er benyttet faste inflasjonsjusterte 2023-kroner formuesgrupper, basert på SSBs estimat på beregnet formue for hver person. Dette estimatet på beregnet formue fra SSB svinger i liten grad med endringer i formuesskattens innretning, siden den forsøker å måle de underliggende verdiene.

En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:

Notat_28_2025_Utflytting av store verdier etter regjeringsskiftet i 2021_ pdf · 2 MB

Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nzødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected].