Kristin Clemet
Leder
Kristin Clemet er daglig leder i Civita. Hun var utdannings- og forskningsminister i perioden 2001–2005 og viseadministrerende direktør i NHO fra 1998 til 2001. Hun har tidligere vært blant annet arbeids- og administrasjonsminister (1989–1990) og stortingsrepresentant for Høyre (1989–1993). Hun har hatt en rekke verv i organisasjons- og næringsliv, og for tiden er hun blant annet medlem av Den Norske Nobelkomité. Kristin er utdannet siviløkonom fra NHH.
E: clemet(a)civita.no
E: clemet(a)civita.no
Skrevet av Kristin

Nei, det er ikke feil. Det er uenighet.
Helle Stensbak kaller formuesskattdebatten full av feil. Men uenighet om hvordan skattesystemet bør balansere fordeling, verdiskaping og effektivitet er ikke det samme som feil.
Formuesskatt

Er organisasjonsfrihet ikke en del av den norske modellen?
Det høres slik ut når deler av venstresiden snakker
Norsk politikkØkonomiske systemer og modeller

Budskapsdisiplin
Høyre har noe å lære av FrP
FormuesskattSkatt og avgifter

Kan staten spå?
Vi mangler politikere som har mot til å gjøre noe av det som er nødvendig.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Støre har rett
Men han har noen blindsoner.
NæringslivNæringspolitikk

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe
Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Publikasjoner fra Kristin

De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden

Populisme i politikken – sunt folkevett eller en trussel mot demokratiet?
Hva er egentlig populisme? Hva er problemet med denne typen retorikk, dersom den blir dominerende i det politiske ordskiftet? Og hva gjør vi for å møte den tematikken og de sakene velgerne er opptatt av?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Nr. 17 2012: Samvittighetsfrihet og fastlegers reservasjonsrett
I dette felles notatet fra tankesmiene Skaperkraft og Civita argumenteres det for fastlegers reservasjonsrett. Det gjør vi samtidig som vi anerkjenner at dette er svært vanskelige spørsmål. Notatet innledes med en grundig gjennomgang av aktuelle lover, forskrifter og tidligere uttalelser fra involverte instanser og deretter følger en drøfting av de etiske argumentene.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter

De nye seierherrene
Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre.
Innvandring og integreringInternasjonal økonomi

Nr. 9 2010: Et forsvar for kapitalismen
Kapitalismens store seier er dens resultater: Aldri før har et flertall i verden kunnet si at de lever i frihet, og at de hverken er fattige, sultne eller analfabeter.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferdInternasjonal økonomi

Til forsvar for personvernet
Truslene mot personvernet er blitt så omfattende og alvorlige at mange nå ønsker å ta sterkere til motmæle. Krav om frihet, privatliv og personvern vil alltid møtes med argumenter om sikkerhet og nytte. Prinsipielle argumenter for liberale rettigheter kommer ofte til kort. Bør vi reflektere mer over hvordan inngrep i personvernet forandrer samfunnet?
Demokrati og rettigheterRettsstatPersonvern

Nr.8 2008: Argumenter for en liberal friskolelov
Dette notatet forklarer hva som skiller privatskoler og friskoler, og presenterer argumentene for en liberal friskolelov.
VelferdstjenesterVelferdsstatenPrivate i velferden

Nr.2 2008: Kunnskap om og holdninger til kommunismen og nazismen
Civita har gjennomført en undersøkelse om unge menneskers kunnskap om og holdninger til kommunismen og nazismen.
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheterNazisme og fascismeKommunisme










