Hva er egentlig formue?
Kun bankinnskudd lar seg telle krone for krone. All annen verdsettelse må baseres på antagelser.
Publisert: 25. februar 2026
Det er fascinerende å se hvordan debatten om formuesskatt, og hva formue er, nå engasjerer mange i den offentlige debatten. Før valget i fjor høst dreide debatten seg mest om rike mennesker, utflytting og bedriftseiere som ville fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, men nå har en teknisk endring i verdsettelsesgrunnlaget for boliger bidratt til at mennesker som tidligere ikke har engasjert seg i debatten om formuesskatt, har meldt seg på.
I selveiernasjonen Norge er boligen den viktigste og største formuen for de langt fleste som betaler formuesskatt. Økt skatt på boligen betyr i realiteten økt skatt på lønn eller pensjon, akkurat som de senere årenes økte beskatning av næringsvirksomhet betyr økt skatt på de norskeide bedriftene.
Debattene om boligverdsettelsene har så langt handlet mest om at det er viktig å ha så riktige grunnlag som mulig, men alle vet at vi ikke får riktig verdi på en bolig før vi selger. Siden boligen er et sted vi bor, kan det gå lang tid mellom hver gang vi får testet ut den virkelige verdien. Det vil dermed aldri kunne bli et boligverdsettelsessystem som er helt rettferdig.
Dersom vi også ser på andre typer formue, vil vi raskt se at det kun er bankinnskuddene som lar seg telle krone for krone. All annen verdsettelse må baseres på antagelser.
Omtrent alle bedrifter i Norge i dag er organisert og eid i aksjeselskaper. Noen av dem er børsnoterte. En børsverdi ved årsslutt, som er slik en verdsetter børsnoterte aksjer for å få verdsettelsesgrunnlaget for formuesskatt, er et øyeblikksbilde. Det er dessuten også kun et bilde av hvordan forventningene om fremtidig inntjening for selskapet vil bli. Tror man at den vil bli høy, vil det vise seg i børskursen, men skulle noe uforutsett skje, og markedet mister troen på selskapets muligheter, kan kursen rase.
Når det gjelder bedrifter som ikke er børsnoterte, tar verdsettelsen utgangspunkt i bokført verdi av aksjene. Det betyr at bedriftens bankinnskudd, lagerbeholdning, verdien av maskiner og utstyr, samt lokalene, som kan være kontorer, fabrikker, lagereiendommer eller salgslokaler, alt ettersom hva slags aktiviteter bedriften driver, verdsettes og vises som verdien av aksjene, også dette én gang i året. Eiendommer som bedriftene har, er det som vanligvis gir størst bokført verdi, mens bedrifter som selger tjenester som er basert på de ansattes kunnskaper og ferdigheter, ofte har en lav bokført verdi. Denne typen humanformue verdsettes ikke i formuessammenheng. Det skjer først når bedriften velger å børsnotere seg. Da blir bedriftens verdi satt ut fra hva markedene mener om humanformuens kapasitet til fremtidig inntjening, og ikke til den bokførte verdien, som ofte kun er bankinnskudd og noe kontorutstyr.
Ser vi nærmere på eiendom som er eid av bedrifter, er det samme skjedd der som det som nå skjer med boliger. Tidligere var verdsettelsesgrunnlaget lavt, og mange kunne låne penger med pant i eiendommen for å få ned verdien av eiendommen og dermed formuesskatten. Det siste tiåret er dette vesentlig endret. I dag er verdsettelsene av eiendommene langt nærmere markedsverdiene, men – som med boligene – har bedriftene som eier eiendommer, stort sett ikke høyere inntjening enn tidligere. Et mye brukt eksempel er norskeide hoteller. Deres verdi ligger i selve hotellbygget, og når verdsettelsen av hotellet øker, uten at hotellet får flere gjester eller tar høyere priser, vil de få en økt skatt. Og formuesskatt må betales helt uavhengig av hva resultatet i bedriften er.
I motsetning til befolkningen i mange andre land, har nordmenn mesteparten av sparingen og formuen sin i boligen. Vi kjøper gjerne bolig i etableringsfasen og bruker noen tiår på å betale ned gjeld, og så kan vi på eldre dager selge en større bolig, flytte til en mindre og kanskje ha noen ekstra midler til alderdommen.
Sparing til pensjon oppmuntres det mindre til i Norge. Det er staten som sparer for oss. Derfor har mange nordmenn store pensjonsformuer som de kan leve av når pensjonisttilværelsen kommer. Denne formuen regnes ikke inn i grunnlaget for formuesskatt.
Denne gjennomgangen av hva formue er, viser at det er mye formue som ikke beskattes. Den viser også at det er umulig å få et helt rettferdig verdsettelsesgrunnlag for ulike formuer.
Den største formuen, Oljefondet, har vi alle del i, og handlingsregelen bidrar til at statsbudsjettet hvert år får store summer til å dekke budsjettpostene. Formuesskatten som kreves inn av norske borgere, er en dråpe i havet i denne sammenhengen.
Det er på tide å ta en grunnleggende debatt om hva formue er, og om den skal beskattes.
Teksten er publisert i Finansavisen 23.2.2026.
Relatert
Skatt handler ikke bare om omfordeling
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?