Den vonde historien om norsk formuesskatt
Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker.
Publisert: 15. mars 2026
Debatten om formuesskatten har ridd Norge som en mare i mer enn 20 år. I 2005 foreslo den daværende borgerlige regjeringen å innføre utbytteskatt i Norge. Samtidig lovet den å avvikle formuesskatten. Men etter regjeringsskiftet samme år ble formuesskatten beholdt og utbytteskatten innført. Siden har den totale eierbeskatningen, det vil si formuesskatten og utbytteskatten, økt kraftig.
Den største økningen kom etter valget i 2021. Da ble verdsettelsesrabattene i grunnlagene for formuesskatten på næringsvirksomhet redusert, mens satsene ble økt.
I dag er utbytteskatten 37,84 prosent. Selskapsskatten er 22 prosent, noe som gir en marginalbeskatning på 51,5 prosent for norskeid næringsliv. I tillegg kommer formuesskatten på 1,1 prosent av netto ligningsformue over 20 millioner norske kroner, og 1 prosent under dette med et bunnfradrag på knappe 2 millioner kroner.
Beskatningen av norskeid næringsliv er politisk svært omstridt. De borgerlige partiene ønsker å redusere eller fjerne formuesskatten, mens de røde partiene vil beholde den eller øke den.
Også økonomene er uenige. Det skyldes blant annet at det er vanskelig å finne empiri og klare svar, også fordi det er svært få land som har formuesskatt. I 1990 var det 12 OECD-land som hadde formuesskatt. I dag har Norge og Sveits formuesskatt, men regelverket kan ikke sammenlignes. Det er ikke skatt på kapitalinntekter i Sveits, noe det er i Norge, og utformingen er forskjellig.
Norske bedriftseiere og gründere har svart på de sterke skatteøkningene med føttene. Etter valget i 2021 har det vært en stor utflytting, særlig til Sveits.
Exitskattereglene, som ble strammet kraftig til i 2023, har i tillegg ført til at flere gründere nå velger å dra til andre land, blant annet Sverige, for å starte virksomheter. Dette svekker over tid norsk næringslivs evne til verdiskaping og oppstart av nye virksomheter.
Noe av det aller verste næringslivet vet, er usikkerhet og ustabile rammebetingelser. Tilliten til politikerne er svekket, og etter 20 år kan det ta lang tid før den gjenopprettes. Når eiere flytter, flytter investeringene deres etter. Og når gründere velger bort sitt eget land, går vi glipp av innovasjon og vekst.
Selv sosialdemokratene, som har stått bak de sterke skatteøkningene, forstår at dette er skadelig. Derfor har regjeringen nå nedsatt en skattekommisjon for å få vurdert om det er mulig å inngå et kompromiss. Men sjansene for å finne en løsning som står seg over tid, er dessverre små.
En oversatt versjon er på trykk i Weekendavisen 13.3.2026.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?
Dansk euroløsning for Island i EU?
Island kan snart komme i forhandlinger med EU om medlemskap. Regjeringen ser fordeler for islandsk økonomi ved å bruke euro. EU-landet Danmark kan selv bestemme om, og i så fall når, landet vil ta euroen i bruk. Er en slik ordning et økonomisk mulig og politisk rimelig forhandlingsmål for Island?
