Jakten på norske eiere
Det er fascinerende å se hvordan venstresiden nå mener at de har «avslørt» at debatten om formuesskatten hviler på feil premisser.
Publisert: 10. september 2025
At enkelte eiere kan ta ut mer utbytte enn det som skal til for å betale formuesskatten, anses som «bevis» på at formuesskatten ikke skaper problemer. Men det eneste denne «avsløringen» beviser, er at mange på venstresiden ikke forstår seg på økonomi og næringsliv. Formuesskatten er fortsatt en skatt som fører til at norske eiere blir diskriminert, at de har mindre å investere, og at de lettere blir solgt til utenlandske eiere. Og utbytte tas ut av mange grunner, også fordi mange av de små eierne må ha utbytte for å greie å betale formuesskatten.
At Klassekampen ikke forstår seg på næringslivet, er ikke til å bli forundret av. Klassekampen er en virksomhet som lever av at andre tjener penger, slik at avisen kan bli subsidiert med 40 – 50 millioner kroner i året.
Men at E24 og VG blir med på galeien, er pussig.
Avisene innleder helgen før valget med å trekke frem to store og viktige norske eiere som har nok likviditet til å betale formuesskatten. Og godt er det. Men dessverre er det en avsporing. Hadde ikke disse to familiene, Ulstein og Lærdal, hatt penger tilgjengelig, hadde Norge ikke hatt to langsiktige store bedrifter, som også konkurrerer og har ekspandert internasjonalt.
Det gir Norge arbeidsplasser, skatteinntekter og store bidrag til lokalsamfunnene og til fattige land og samfunn internasjonalt.
E24 og VG etterlater et inntrykk av at de to familiebedriftene har holdt skjult at de har penger til å betale formuesskatt, enda de har deltatt i samfunnsdebatten og forsøkt å forklare hva som er problemet med denne skatten.
Private bedrifter som Lærdal, Ulstein og mange flere, må finansieres av familien som eier virksomheten. Det er familien som finansierer vekst, oppkjøp og teknologiutvikling. Det er også familien som må ha finansiell ryggrad til å møte uventede kriser. Et børsnotert selskap kan alltid henvende seg til nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder, mens private familiebedrifter er avhengige av at eierne har spart opp kapital til å finansiere virksomheten. Ulsteinfamilien finansierte omstillingen etter oljeprisfallet fra 2014, og Lærdalfamilien må finansiere tilpasningene til et nytt tollregime i USA. Derfor må private eiere selv bygge opp finansielle ressurser som skal sikre at arbeidsplassene er trygge, og at bedriften kan utvikle seg.
Penger kan ikke brukes flere ganger. Når det gjennom eierbeskatningen i Norge årlig hentes inn titalls milliarder kroner til statskassen, er det penger som ikke kan benyttes til vekst, ny teknologi og trygge arbeidsplasser i bedriftene. Vi har mange tusen bedrifter over hele Norge som blir svekket av at disse milliardene trekkes inn, og det gjør Norge mindre konkurransedyktig, arbeidsplassene mer usikre og lokalmiljøene mindre robuste. Og det angår oss alle.
Journalister som skal grave og presentere leserne for hvordan bedrifter går, hvorfor de tar ut utbytter, hva de betaler av skatt og ellers gjør av investeringer, bør, som et minimum, lese årsberetninger og ha kunnskap om regnskap. At familieeide bedrifter greier å betale formuesskatten er ikke et bevis for at det er en god og fornuftig skatt.
Det blir diskutert om debatten om formuesskatten har vært en god eller dårlig debatt i valgkampen og om hvem som har vunnet og tapt på debatten. Det er vanskelig å bedømme, for det avhenger av hvordan debatten har blitt brukt av ulike partier og av mediene. Vi håper at noen vil undersøke det nærmere i tiden som kommer..
I mellomtiden registrerer vi at 51 prosent av de spurte, i en måling som Aftenposten har fått gjennomført, ønsker å fjerne eller redusere formuesskatten.
Teksten er publisert i Nettavisen 8.9.2025.




