Formuesskatt

Retorisk lavmål fra SV-er

Formuesskatten kan gjøre lønnsomme investeringer ulønnsomme. Den diskriminerer norske eiere. Den svekker det norske økosystemet som innovative entreprenører er avhengige av.

Kristin Clemet

Publisert: 31. august 2025

SV-eren Steinar Eliassen tror tydeligvis fortsatt at debatten om formuesskatten er en debatt om egoisme vs. godhet (DN 28. august). Vi får være takknemlige for at våre politiske ledere vanligvis ikke henfaller til den typen politisk lavmål.

Det debatten dreier seg om, er hvordan vi bør avveie ulike hensyn knyttet til omfordeling, verdiskaping og finansiering av vår fremtidige velferd.

Denne avveiningen har selvsagt ikke noe fasitsvar, fordi den avhenger av øynene som ser: Det er ulike faglige og politiske meninger om hvordan vi best sikrer god verdiskaping, høy produktivitetsvekst, rettferdig fordeling og en bærekraftig velferdsstat i fremtiden.

Eliassen er dessuten på villspor når han argumenterer med at kapitalbeskatningen i Norge er relativt lav sammenlignet med andre land. Det skyldes at vi i liten grad skattlegger hytter og hus i Norge. Skatten på næringskapital ligger helt i toppsjiktet i OECD.

Han argumenterer mot stråmenn når han påstår at de med den sterkeste ryggen «nekter å bære sin del av velferdssamfunnet». Det er ikke politisk omstridt at de som tjener mest og bruker mest, skal betale mest skatt i Norge. De rikeste bidrar derfor mest.

Men det er selvsagt helt legitimt å mene at formuesskatten er en dårlig skatt, fordi den har så mange negative sider: Den kan gjøre lønnsomme investeringer ulønnsomme. Den diskriminerer norske eiere. Den svekker det norske økosystemet som innovative entreprenører er avhengige av. Og den må betales, også når bedriften til eieren går med tap.

Det er selvsagt ingenting i veien for å erstatte formuesskatten med andre skatter, dersom man mener at det er riktig eller nødvendig. Mange av dem som betaler formuesskatt, har foreslått det.

Eliassen kan ikke ha fulgt med i timen når han hevder at KrF, Høyre og Venstre «henger seg på» Frp, som vil fjerne formuesskatten. De tre partiene satt i regjering sammen tidlig på 2000-tallet og var da i bresjen for å gjennomføre den siste store skattereformen vi har hatt i Norge. Løftet fra den regjeringen var at formuesskatten skulle trappes ned og fjernes i bytte mot at det ble innført utbytteskatt. Det skjedde ikke. I stedet fikk vi både formuesskatt og utbytteskatt, og til sammen er disse skattene nesten 30-doblet siden.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 29.8.2025.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter