hull i skattesystemet — Generert med Dall-E.

Formuesskatt

Ingen skattehull for norske holdingselskaper

Påstanden om skattehull for norske holdingselskaper stemmer ikke. De 3100 milliarder i opparbeidede verdier er investert i norsk næringsliv, og om skatt på dette skulle tvangsinndrives, ville det redusere verdiskaping og arbeidsplasser.

Mathilde Fasting

Publisert: 7. november 2024

Av Mathilde Fasting og Thor Leegaard.

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, gjentar sine argumenter om fritaksmetoden og skattetilpasninger i DN 31.10. Han skriver at den skjerpede exitskatten trengs, dersom man skal beholde fritaksmetoden: «om hullet ikke tettes, må alternativet være å revurdere hele fritaksmetoden.» Hans innlegg følges opp 1.11. av Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss som skriver at det er «på høy tid å revurdere fritaksmetoden».

Til Bjørnstad er det å si at det er fullt mulig å forsvare fritaksmetoden og å være sterkt kritisk til det skjerpede exitskatte-regelverket som nå er foreslått. Vår nærmeste nabo, Sverige, har fritaksmetode, exit-beskatning basert på realiserte verdier, høyere produktivitet og et mer innovativt næringsliv.

Vi velger her å svare på de alvorlige anklagene som nå fremmes av LO og av Mogstad og Elvik-Næss om fritaksmetoden og skattehull.

La oss først se litt på premisset om at 3 100 mrd. kroner aldri kommer til beskatning, og at norske holdingselskaper skylder staten 1 000 mrd. kroner som de burde betalt. Det er å snu hele aksjonærmodellen med fritaksmetoden helt på hodet. Alle europeiske land har i hovedsak det samme skattesystemet. Skaugeutvalget anbefalte dette, og det ble innført for å følge EØS-lovgivningen. I tillegg til at fritaksmetoden hindrer kjedebeskatning i en konsernstruktur, og det allerede er betalt om lag 1 000 mrd. kroner i selskapsskatt på denne verdiskapingen, går det an å si følgende: De 3 100 mrd. i opparbeidede verdier er investert i bredden av norsk næringsliv, og skulle skatt på dette tvangsinndrives, ville det redusert verdiskaping, arbeidsplasser og andre skatter.

I det første innlegget fra 15.10. brukte Bjørnstad SSBs beregninger av ulikhet, der eiere tillegges, som personlig inntekt, verdiskapingen i bedriftene, som ikke er betalt ut som utbytte. Dette er midler aksjonærene ikke disponerer privat uten at det forfaller skatt, og SSBs beregninger bidrar til å skape et feilaktig bilde av det skattesystemet europeisk næringsliv baseres på.

Angrepet på fritaksmetoden begrunnes også med en DN-kronikk som Torfinn Harding, Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss skrev for tre år siden, der de bl.a. hevdet at å låne penger privat, med sikkerhet i aksjene i holdingselskapet, ga langt lavere skatt enn å ta ut utbytte.

Et kritisk blikk på denne påstanden avdekker mange svakheter. En ting er at metoden, ut fra erfaringer fra KPMGs klientmasse, er særdeles uvanlig, mest sannsynlig fordi det ikke er spesielt lønnsomt eller praktisk. Hvis banken krever sikkerhet i underliggende verdier, som ikke er spesielt usannsynlig, vil hele sikkerheten regnes som utbytte etter en endring i skatteloven i 2015. I så fall er hele den påståtte skattebesparelsen borte.

Lånet skal også tilbakebetales, og i mellomtiden skal det betales renter. Begge deler skal finansieres med utbytter. Vår modellering viser også, med utgangspunkt i antagelsene til Harding mfl., at forfatterne har anvendt en periodiseringsfeil. Justerer man til dagens rentenivå, er skatteregningen om lag 4,5 ganger høyere enn hva de fant, for et evigvarende lån før nedbetaling innregnes.

Bjørnstad skriver også at «de rikeste eierfamiliene har lite behov for å ta ut utbytte utover de summene som ligger i skjermingsfradraget», men særdeles få har så stort skjermingsfradrag at det er mulig å dekke levekostnader og formuesskatt med utbytter innenfor skjermingsfradraget. Erfaring fra KPMGs klientmasse er at det er svært få som har vesentlige skjermingsfradrag. Etter overgangsreglene til skattereformen i 2006 hadde mange eiere betydelig innskutt kapital, men ikke skjermingsgrunnlag av betydning. Utbytter som ble tatt ut i 2005, førte i mange tilfeller til negativ kostpris på grunn av de daværende RISK-reglene. Tallgrunnlag fra Finansdepartementet viser at provenyet ved avvikling av hele skjermingsfradraget kun er 3 mrd. kroner, og at ¾ av dette ville berøre eiere i SMB-segmentet eller med formuer under 100 mill. kroner. Redusert skatt ved skjermingsfradraget var i gjennomsnitt rett over 100 000 kroner for alle med formue over 100 mill. kroner som benyttet det i 2023. Denne gruppen betaler også langt mer i inntektsskatt enn de betaler i formuesskatt på næringskapital. De lever ikke som gruppe på skjermingsfradrag, slik det gis inntrykk av.

Den siste tilpasningen Bjørnstad på nytt nevner 30.10., og som også professor ved NMBU, Annette Alstadsæter henviser til, er knyttet til sistnevntes forskningsdata frem til 2011, som finner at norske eiere av holdingselskaper bruker overskuddene til å kjøpe goder, som hus, hytter, fly og båter, i selskapet, men benytter dem privat.

Privat forbruk i selskaper er i dag ikke vanlig, og det skattlegges hardt. Slikt forbruk vil, etter Høyesteretts dommer i Rt. 2003.536 Storhaugen Invest og Rt. 2014.614 Elysee, skattlegges både som uttak i selskapet og som utbytte på aksjonærens hånd. Skatt pålegges ikke bare på markedsverdien av forbruket. I stedet settes det til kostnadsdekning og en rimelig forrentning av kapitalen som er anvendt. Skjult forbruk kan resultere i straffeskatt eller ende i straffesak. Ikke bare Skatteetaten, men også revisorer, rådgivere og regnskapsførere er nå svært oppmerksomme på problematikken. Skjerpet regelverk og økt kunnskap om at privat forbruk av selskapsaktiva er skattepliktig har i betydelig grad redusert omfanget. I den grad det fortsatt finner sted, er det et spørsmål om kontroll og ikke et grunnlag for å endre fritaksmetoden.

Det finnes dermed ingen skattehull i beskatningen av norske holdingselskaper. Snarere viser gjennomgangen at regelverket er godt og bidrar til det som var målet med aksjonærmodellen og fritaksmetoden, nemlig å hindre kjedebeskatning og sørge for at investeringskapitalen kanaliseres til nye investeringer og arbeidsplasser.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5.11.2024.

Publisert: 8. november 2024