Formuesskatt

Se hele bildet

Å kalle alle de som mener at det er fornuftig for norsk næringsliv å fjerne formuesskatten på næringskapital, for «lobbyister», og samtidig insinuere at de ikke ser hele bildet, bidrar ikke til en konstruktiv debatt.

Mathilde Fasting

Publisert: 21. september 2024

Professor ved NMBU, Annette Alstadsæter, argumenterer i DN 3.9. for en løpende beskatning av aksjeinntekter. Ifølge Alstadsæter er den manglende beskatningen et sterkt argument for å beholde formuesskatten, fordi hun ser en «opphoping av urealiserte aksjeinntekter selskapssektoren». Dette skyldes, ifølge Alstadsæter, at aksjeinntekter til selskap tilnærmet er skattefrie som følge av fritaksmetoden innen aksjonærmodellen.

Hun skriver: «Gitt dei store utfordringane som er skapt av aksjonærmodellen og fritaksmetoden så er formuesskatten siste skanse for å sikre at alle bidrar til finansiering av velferdsstaten etter evne, og ikkje kun etter vilje.»

Formuesskatt var ikke et premiss da aksjonærmodellen ble innført. I dag er marginalskatten for aksjonærer på over 50 prosent. I tillegg skattes eierne av aksjene i bedriften for bedriftens nettoverdi årlig. Det er bare Norge som har formuesskatt, og alle våre europeiske naboland har liknende aksjonærmodeller med fritaksmetode som Norge, med noen krav til eiertid og eierbrøk og i noen tilfeller en svært lav løpende beskatning. Alstadsæter har ikke konkretisert hverken hvordan hun vil gjennomføre en eventuell løpende beskatning eller hvilket nivå hun mener er rimelig. 

Alstadsæter skriver at «Lobbyistar må ikkje få sleppe unna med å kreve fjerning av ein skatt om gongen utan å sjå på heile bildet». Det siste skatteutvalget fra 2022 het «Et helhetlig skattesystem». Utvalget gikk enstemmig inn for å beholde aksjonærmodellen, og flere påpekte svakheter ved dagens eierbeskatning, både nivået på utbytteskatten og formuesskatten. Flere av de borgerlige partiene snakker nå om en skatteveksling. Det tyder på at det er mange som nå gjør helhetlige vurderinger.

Å kalle alle de som mener at det er fornuftig for norsk næringsliv å fjerne formuesskatten på næringskapital, for «lobbyister», og samtidig insinuere at de ikke ser hele bildet, bidrar ikke til en konstruktiv debatt.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 19.9.2024.  

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter