Formuesskatt

Utbytteskatt og tilbakeholdte overskudd – hva er det egentlig Ap ønsker?

Det er høyst uklart hva Arbeiderpartiet mener bør gjøres nå. Skatteopplegget partiet foreslår for 2021, er ikke i nærheten av «å løse» det Tajik angir som et problem, at det akkumuleres «for mye» kapital i bedriftene.

Steinar Juel

Publisert: 26. november 2020

Hadia Tajik (Ap), nestleder i Arbeiderpartiet og i Stortingets finanskomité synes det er problematisk at overskudd i bedrifter ikke i større grad tas ut som utbytte. I et innlegg i DN 23. november viser hun til forskningsnotater som «har vist hvor stor effekt utbytteskatten har på innelåsning av kapital og dermed skjult ulikhet.»

Tajik svarer på et tidligere innlegg av NHH-professor Petter Bjerksund, hvor han undret seg over at Ap i sitt skatteopplegg for 2021 vil fravike prinsippet om lik topp marginalskatt på lønnsinntekter og kapitalinntekter. Tajiks innlegg handler imidlertid mest om utbytteskatten og tilbakeholdte overskudd.

Effektene av dagens kapitalbeskatning med moderat skatt på overskudd og høy skatt på utbytte kan fortelles på to måter.

Den ene måten er å si at de rike unndrar seg utbytteskatt ved å la overskudd ligge igjen i bedriftene. Etter at overskuddsskattesatsen ble satt ned, blir det større overskudd som akkumuleres. Siden utbytte som utbetales til andre selskaper er fritatt for utbytteskatt (fritaksmetoden), har de rike etablert holdingselskaper som forvalter deres eierposisjoner. Her kan de motta utbytte uten å måtte betale utbytteskatt. Tilbakeholdte overskudd er skjulte inntekter, så systemet skjuler den reelle ulikheten i Norge. Det er videre, ifølge denne fortellingen, indikasjoner på at tilbakeholdt overskudd brukes til å kjøpe kapitalgoder som brukes privat av de rike.

Den andre måten å fortelle dette på er å si at systemet med moderat overskuddsskatt og høy utbytteskatt gjør at mer kapital blir igjen i bedriftene. Det styrker deres soliditet og gir bedriftene grunnlag for videre utvikling. Det gir over tid tryggere og flere arbeidsplasser. Fritaksmetoden gjør at kapital ikke låses inn i enkeltselskaper, men lett flyttes fra selskap til selskap avhengig av behov og lønnsomhet. Innelåsing av kapital i enkeltselskaper var et problem før den store skattereformen i 1992.

Brukes selskapers eiendeler privat av eier eller ansatte, beskattes fordelen. Misbruk straffes hardt. Akkumuleringen av overskudd i bedriftene skjules ikke, men fanges opp ved formuesfordelingen.

Tajik bruker den første fortellingen, mens den andre er den som har vært brukt til å argumentere for skattereformene fra og med 1992, reformer som Ap har stått bak.

Det er høyst uklart hva partiet mener bør gjøres nå. Skatteopplegget partiet foreslår for 2021, er ikke i nærheten av «å løse» det Tajik angir som et problem, at det akkumuleres «for mye» kapital i bedriftene. Det «problemet» kan bare løses ved en kraftig økning i skatten på bedrifters overskudd og/eller kraftig økning i formuesskatten.

Ap har siden 1992 vært med på å redusere overskuddsskatten og signaliserer at partiet ikke vil øke den fremover.

Partiet ønsker å øke formuesskatten, men den må økes mye, om det skal monne på oppbyggingen av tilbakeholdte overskudd. Mener Ap at det er for mye egenkapital i norske bedrifter? Hvis ikke, hva skal erstatte kapitaloppbyggingen hvis den reduseres gjennom sterk beskatning – mer statlig kapital?

Fjerning av fritaksmetoden vil i seg selv ikke løse noe. Da vil vi bare vende tilbake til slik det var før 1992, da overskudd ble låst inne i enkeltselskaper, enten disse hadde vekstevne eller ikke. Vi får da lett flere såkalte zombieselskaper, det vil si flere selskaper som egentlig ikke har livets rett.

Ved utformingen av et skattesystem må en alltid balansere flere hensyn mot hverandre. Kostnadene ved å inndrive skatt, konkurranseevne, muligheter for unndragelser, effektiv utnyttelse av kapital og arbeidskraft og fordeling, er sentrale hensyn som vektlegges. Normalt er det også behov for å justere skattesystemer over tid, fordi omgivelsene endrer seg. Skattesystemet som vi har i dag, bygger på den store reformen Ap ledet gjennomføringen av i 1992. Det var en god reform som senere justeringer har bygget videre på.

Innlegget er publisert hos Dagens Næringsliv 24.11.2020.

Publisert: 8. desember 2022