Formuesskatt

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 27. juni 2026

Skattekommisjonen har lagt frem et forslag til skattereform. Som ventet, har det vært vanskeligst å komme til enighet om formuesskatten.

Det er positivt at Arbeiderpartiets representant erkjenner at det er behov for å redusere formuesskatten, men det er vanskelig å se for seg et forlik i Stortinget som står seg over tid. Fremskrittspartiet og Høyre vil avvikle formuesskatten, mens to av budsjettpartnerne til regjeringen vil øke den.

Næringslivet vil nok, i en del tilfeller, foretrekke stabile rammevilkår fremfor den ideelle løsningen, som er å avvikle formuesskatten, men slik det nå er lagt frem av Skattekommisjonen, er det vanskelig å se hvor god og stabil en slik løsning vil bli.

Et forlik med en sats opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser, vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå, blant annet fordi Skattekommisjonen foreslår utredet økt verdsetting av unoterte bedrifter.

Det er kun ved en lav sats på rundt 0,25–0,3 prosent at lettelsene vil bli substansielle. Med en sats på 0,25 prosent og 7 millioner kroner i fratrekk per bolig, vil det gjenstående provenyet fra formuesskatten være på om lag 10 milliarder kroner. Det meste av dette vil være på næringskapital.

Dette viser hvor krevende det vil bli å komme frem til et forlik.

Alternativet for Frp og Høyre, med støtte fra KrF og Venstre, vil være å vente til 2029. Dersom de borgerlige partiene da vinner valget, kan det føre til at hele formuesskatten etter hvert avvikles.

Skattekommisjonen foreslår også reduksjoner i skatt på lønn, lettelser i exit-skatteregelverket og en bedring av opsjonsordningen, og at fritaksmetoden beholdes. Dette er gode forslag, og her bør det være mulig å finne frem til et forlik.

Nå gjenstår det å se hva høringsrunden vil føre til, hva regjeringen vil legge frem i den annonserte stortingsmeldingen, og om partigruppene på Stortinget kan forhandle seg frem til noe som reelt sett kan være et akseptabelt forlik.

Gjør de ikke det, må vi nok en gang overlate spørsmålet om formuesskatten til velgerne.

Teksten er publisert i Finansavisen 25.6.2026.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter